Jaren Sanitetsforening: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(utdragfiks)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 3: Linje 3:


== De første 20 år ==
== De første 20 år ==
<onlyinclude>Det var [[Spanskesyken]] som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.</onlyinclude> Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted [[Sparbu]]. I nabokommunen hadde [[Fredrikke Marie Qvam]] vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.  
<onlyinclude>Det var [[spanskesyken]] som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.</onlyinclude> Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted [[Sparbu]]. I nabokommunen hadde [[Fredrikke Marie Qvam]] vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.</onlyinclude>


Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster [[Maren Espegren]] som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både [[Brandbu]] og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.  
Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster [[Maren Espegren]] som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både [[Brandbu]] og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.