Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte ''1932-modellen'' i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte ''1932-modellen'' i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | ||
Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte Kunstnerforbundet. | Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte [[Kunstnerforbundet]]. | ||
Jean Heiberg er representert ved en rekke kunstgallerier, blant annet har [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo 23 malerier og akvareller av ham. Han hadde en rekke utstillinger, både alene og sammen med andre, den siste separatutstillingen var ved Gall. 27 i Oslo i 1973. | Jean Heiberg er representert ved en rekke kunstgallerier, blant annet har [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo 23 malerier og akvareller av ham. Han hadde en rekke utstillinger, både alene og sammen med andre, den siste separatutstillingen var ved Gall. 27 i Oslo i 1973. | ||