Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jean Heiberg faksimile Aftenposten 3 mars 1959.jpg|Jean Heiberg, faksimile fra Aftenposten 3. mars 1959; omtale | {{thumb|Jean Heiberg faksimile Aftenposten 3 mars 1959.jpg|Jean Heiberg, faksimile fra Aftenposten 3. mars 1959; omtale ifm. at han var tildelt Statens kunstnerlønn.}} | ||
'''[[Jean Heiberg|Jean Hjalmar Dahl Heiberg]]''' (født 19. desember 1884 i [[Kristiania]], død 27. mai 1976 i Oslo) var maler og billedhugger, elev av blant andre Henri Matisse i Paris, en sentral skikkelse innen modernismens gjennombrudd i Norge. Han var dessuten professor ved [[Statens Kunstakademi]] gjennom 20 år, og i ni år også rektor samme sted. | '''[[Jean Heiberg|Jean Hjalmar Dahl Heiberg]]''' (født 19. desember 1884 i [[Kristiania]], død 27. mai 1976 i Oslo) var maler og billedhugger, elev av blant andre Henri Matisse i Paris, en sentral skikkelse innen modernismens gjennombrudd i Norge. Han var dessuten professor ved [[Statens Kunstakademi]] gjennom 20 år, og i ni år også rektor samme sted. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Jean Heibergs mor døde av barselfeber like etter at sønnen ble født, og faren døde da han var 13 år gammel. Søskenflokken på fem ble etter dette spredt, og Jean Heiberg bodde hos venner av familien, først i Kristiania og deretter på Hamar. I Kristiania var han elev ved [[Aars og Voss skole]], men han tok examen artium i Hamar i 1903. Han og søsknene var han arvinger til Tomb herregård i Østfold, men ingen av dem tok over gården, som istedet ble solgt. Dette gjorde Heiberg økonomisk uavhengig. | Jean Heibergs mor døde av barselfeber like etter at sønnen ble født, og faren døde da han var 13 år gammel. Søskenflokken på fem ble etter dette spredt, og Jean Heiberg bodde hos venner av familien, først i Kristiania og deretter på Hamar. I Kristiania var han elev ved [[Aars og Voss skole]], men han tok examen artium i Hamar i 1903. Han og søsknene var han arvinger til [[Tomb herregård]] i Østfold, men ingen av dem tok over gården, som istedet ble solgt. Dette gjorde Heiberg økonomisk uavhengig. | ||
1903–1904 var Heiberg student ved [[Den kgl. Tegneskole|Den kongelige tegneskole]] i Kristiania, og 1904–1905 var han elev ved Heinrich Knirrs tegneskole i Munchen. I 1905 kom han til Paris som elev på Académie Colarossi, hvor han ble kjent med flere norske kunstnere, blant dem [[Henrik Sørensen]]. I 1906 returnerte Heiberg til Kristiania, hvor han i 1907 debuterte på [[Høstutstillingen]] med et portrett av maleren Sigurd Eriksen. | 1903–1904 var Heiberg student ved [[Den kgl. Tegneskole|Den kongelige tegneskole]] i Kristiania, og 1904–1905 var han elev ved Heinrich Knirrs tegneskole i Munchen. I 1905 kom han til Paris som elev på Académie Colarossi, hvor han ble kjent med flere norske kunstnere, blant dem [[Henrik Sørensen]]. I 1906 returnerte Heiberg til Kristiania, hvor han i 1907 debuterte på [[Høstutstillingen]] med et portrett av maleren Sigurd Eriksen. | ||
I 1908 dro Heiberg igjen til Paris, hvor han ble han en av de første elevene hos Henri Matisse. Han ble i Paris fram til 1912. | I 1908 dro Heiberg igjen til Paris, hvor han ble han en av de første elevene hos Henri Matisse. Han ble i Paris fram til 1912. I 1913 giftet han seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og ekteparet oppholdt seg i [[Roma]] og [[Firenze]] vinteren 1913–1914, før de returnerte til Norge. | ||
Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] på Frogner i Kristiania i 1914 var Heiberg en av 14 norske malere som hadde sin egen paviljong på utstillingsområdet. Han stilte ut seks bilder, blant annet ''Boksekamp''. | Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] på Frogner i Kristiania i 1914 var Heiberg en av 14 norske malere som hadde sin egen paviljong på utstillingsområdet. Han stilte ut seks bilder, blant annet ''Boksekamp''. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1919 returnerte Heiberg til Paris, hvor han med unntak av kortere opphold i Norge, virket fram til 1929. I 1935 ble han professor ved Statens Kunstakademi. Han forble tilknyttet akademiet som professor fram til 1955, fra 1946 også som rektor. | I 1919 returnerte Heiberg til Paris, hvor han med unntak av kortere opphold i Norge, virket fram til 1929. I 1935 ble han professor ved Statens Kunstakademi. Han forble tilknyttet akademiet som professor fram til 1955, fra 1946 også som rektor. | ||
Heiberg ble avskjediget fra Kunstakademiet i 1941, | Heiberg ble avskjediget fra Kunstakademiet i 1941, under nyordningen, sammen med den andre professoren, Axel Revold. Begge deltok deretter aktivt i Det illegale akademi fra samme høst, et illegalt motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen. | ||
Som kunstner kalte Heiberg seg figurmaler, og er kanskje særlig kjent for sine mange portretter og figur- og gruppebilder, blant annet av vennene ''Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen'', dobbeltportrettet ''To malerinner'' (av hans andre kone Agnes og hennes søster), gruppeportrettet ''Familien'', og portrettene ''Theodor Frølich, Georg Jacobsen, Jens Thiis'', og ''Hans Aall''. Med årene malte han for øvrig færre portretter, og flere friluftsbilder. | Som kunstner kalte Heiberg seg figurmaler, og er kanskje særlig kjent for sine mange portretter og figur- og gruppebilder, blant annet av vennene ''Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen'', dobbeltportrettet ''To malerinner'' (av hans andre kone Agnes og hennes søster), gruppeportrettet ''Familien'', og portrettene ''Theodor Frølich, Georg Jacobsen, Jens Thiis'', og ''Hans Aall''. Med årene malte han for øvrig færre portretter, og flere friluftsbilder. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte ''1932-modellen'' i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte ''1932-modellen'' i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | ||
Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte Kunstnerforbundet. | Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte [[Kunstnerforbundet]]. | ||
Jean Heiberg er representert ved en rekke kunstgallerier, blant annet har [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo 23 malerier og akvareller av ham. Han hadde en rekke utstillinger, både alene og sammen med andre, den siste separatutstillingen var ved Gall. 27 i Oslo i 1973. | Jean Heiberg er representert ved en rekke kunstgallerier, blant annet har [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo 23 malerier og akvareller av ham. Han hadde en rekke utstillinger, både alene og sammen med andre, den siste separatutstillingen var ved Gall. 27 i Oslo i 1973. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} | |||