Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1908 dro Heiberg igjen til Paris, hvor han ble han en av de første elevene hos Henri Matisse. Han ble i Paris fram til 1912. I 1913 giftet han seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og ekteparet oppholdt seg i Roma og Firenze vinteren 1913–1914, før de returnerte til Norge. | I 1908 dro Heiberg igjen til Paris, hvor han ble han en av de første elevene hos Henri Matisse. Han ble i Paris fram til 1912. I 1913 giftet han seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og ekteparet oppholdt seg i Roma og Firenze vinteren 1913–1914, før de returnerte til Norge. | ||
Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] på Frogner i Kristiania i 1914 var Heiberg en av 14 norske malere som hadde sin egen paviljong på utstillingsområdet. Han stilte ut seks bilder, blant annet Boksekamp. | Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] på Frogner i Kristiania i 1914 var Heiberg en av 14 norske malere som hadde sin egen paviljong på utstillingsområdet. Han stilte ut seks bilder, blant annet ''Boksekamp''. | ||
I 1919 returnerte Heiberg til Paris, hvor han med unntak av kortere opphold i Norge, virket fram til 1929. I 1935 ble han professor ved Statens Kunstakademi. Han forble tilknyttet akademiet fram til 1955, fra 1946 også som direktør. | I 1919 returnerte Heiberg til Paris, hvor han med unntak av kortere opphold i Norge, virket fram til 1929. I 1935 ble han professor ved Statens Kunstakademi. Han forble tilknyttet akademiet fram til 1955, fra 1946 også som direktør. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Heiberg ble avskjediget fra Kunstakademiet i 1941, under nyordningen, sammen med den andre professoren, Axel Revold. Begge deltok deretter aktivt i Det illegale akademi fra samme høst, et illegalt motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen. | Heiberg ble avskjediget fra Kunstakademiet i 1941, under nyordningen, sammen med den andre professoren, Axel Revold. Begge deltok deretter aktivt i Det illegale akademi fra samme høst, et illegalt motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen. | ||
Som kunstner kalte Heiberg seg figurmaler, og er kanskje særlig kjent for sine mange portretter og figur- og gruppebilder, blant annet av vennene Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen, dobbeltportrettet To malerinner (av hans | Som kunstner kalte Heiberg seg figurmaler, og er kanskje særlig kjent for sine mange portretter og figur- og gruppebilder, blant annet av vennene ''Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen'', dobbeltportrettet ''To malerinner'' (av hans andre kone Agnes og hennes søster), gruppeportrettet ''Familien'', og portrettene ''Theodor Frølich, Georg Jacobsen, Jens Thiis'', og ''Hans Aall''. Med årene malte han for øvrig færre portretter, og flere friluftsbilder. | ||
Heiberg var også billedhugger, blant arbeidene innen dette feltet kan nevnes barnehodene av sønnen Helge og datteren Liv. Han utførte også én freske, i Papirindustriens forskningsinstitutt i Oslo (1956). | Heiberg var også billedhugger, blant arbeidene innen dette feltet kan nevnes barnehodene av sønnen Helge og datteren Liv. Han utførte også én freske, i Papirindustriens forskningsinstitutt i Oslo (1956). | ||
Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte 1932-modellen i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | Heiberg virket også som formgiver ved et par anledninger. Rundt 1920 tegnet han møbler til en serie “Norske kunstner-møbler” for Einar Lunde på Lillehammer, og i 1930 fikk han i oppgave å utforme et telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson. Dette resulterte i den såkalte ''1932-modellen'' i sort bakelitt, som var i bruk i Norge og Sverige til 1952. | ||
Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte Kunstnerforbundet. | Heiberg hadde en rekke verv, blant annet var han formann i direksjonen for Kunstnernes Hus i Oslo 1930-1946, og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1930-1946. I 1910 var han med på å stifte Kunstnerforbundet. | ||