Jemli (Stange gnr. 33)
Jemli | |
---|---|
Jemli i Ottestad. Fra Stange bygdebok 1 (1951) Public domain. | |
Alt. navn: | Jemblie (1801), Jemblid (1865), Jemlid (1875), Jemli (1886), Hjemli (1891), Jemlie (1900), Jemli (1910), Hjemli (1920) |
Først nevnt: | 1520-årene (Jammerlidt) |
Sted: | Ottestad |
Sokn: | Ottestad |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 33 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Jemli er en matrikkelgård i Ottestad, Stange kommune i Innlandet. Den ligger like ved Ottestad kirke.
Jemli kommer av Jafnalid, den jevnt skrånende li, men kan også opprinnelig være Hjalmalid av hjalmr.[1] En hjalmr var en hjelm eller en stakk med bygg[2].
Av gårdsnavnet å dømme ble gården sannsynligvis ryddet rundt år 1100[3].
Arkeologiske funn
Det er gjort arkeologiske funn fra vikingtiden fra Jemli. I Digitalt museum er følgende gjenstander avbildet:
- Pilespiss av jern fra vikingtiden. Usedvanlig langt blad og kort tang. 16,5 cm langt. Inventarnummer C25955.a
- Pilespiss av jern fra vikingtiden. 17,7 cm langt. Inventarnummer C25955.b.
Tidlige eiere av gården
År | Eier | Detaljer | Oppsitter |
---|---|---|---|
Høgmiddelalderen
(ca. 1050 til 1300) |
Kronen | Ødegaard (2006)[4] har en hypotese om at en samlet gruppe gårder var i kronens eie på denne tiden. | |
Senmiddelalderen
(ca. 1300 til 1500) |
Mariakirken | Jf. Ødegaard (2006)[4] | |
1520-årene | Mariakirken | "Jammerlidt" | Oluf |
1542 | Mariakirken | Ifølge Marie kirkes prostis jordebok, Oslo 1542 skattet til denne "Jeuffuelydh" 1 pd. rugmel. | |
1612-1628 | Mariakirken | Thor | |
1628-1660 | I 1624 fikk Find en bot på 1/2 daler fordi han ikke møtte til lensmannsstevne. Finds sønn, Kristen, fikk i 1653 bot for å ikke ha møtt på Aker da obersten utskrev soldater. | Find | |
1660, 1669 | Mariakirken | Gården ble frembudt til salgs på tinget den 7. desember 1666. Skyld 1 skpd. tg. 22 mål aker, 2 hester og 10 storfe. Hågen erklærer at han ikke har råd til å kjøpe. General Reichwein bød 125 riksdaler pr. skippund. Ved matrikuleringen i 1669 het det at "Engen er skren, har en inge hommelhage, og ellers hage til gården." | Hågen Østensen (ca. 1624-) |
1688 | Kongen | Skylden var 1/2 skippund tg. | Østen (ca. 1660-) |
1697 | Kongen | Oppsitteren Hågen ble fritatt for odelsskatt av 10 lispund. | Hågen |
Eiere og brukere 1700-1920
Christen Hansen Blichfeldt (1675) fikk tak i gården en gang mellom 1697-1708. Han var kaptein for Vestre Gudbrandsdals kompani. Han var gift første gang i 1705 med Maren Christensdatter Høeg. Christen byttet bort Jemli mot Søndre Gillund i 1708, se hans familie der.
Kristoffer Tjøstelsen[5] (ca. 1656-1732) fra Søndre Gillund makeskiftet med Christen Hansen Blichfeldt på Jemli i 1708. De byttet altså gårder. Blichfeldt betalte 60 riksdaler i mellomlegg. Kristoffer var gift med Berte Olsdatter (1660-1739). De fikk barna:
- Ingeborg (ca. 1697-), gift med Kristen Olsen på Temmen.
- Jens Kristoffersen (ca. 1705-), se neste eier
- Tjøstel Kristoffersen (1708-1785), gift med Marte Mogensdatter på Vestre Skjerden.
- Anne Kristoffersdatter (ca. 1707)
- Berte Kristoffersdatter (ca. 1709-), gift 1737 med Peder Nilsen fra Ottestad/Todderud.
Ved skiftet etter Kristoffer møtte Peder Olsen fra Hexvold for barna. I skiftebrevet nevnes et sølvbeger merket C.K.S. 1688 (Christopher KjøstelsSon ?).
Jens Kristoffersen[6] (1705-1780) fikk skjøte på Jemli i 1740, ifølge Stange bygdebok[7]. Han hadde giftet seg i 1737 med Margrete Mikkelsdatter fra Todderud. De fikk barna:
- Berte Jensdatter f. 1738 på Jemlie, død før 1750.
- Kristoffer Jensen f. 1740 på Jemlie. Se neste bruker.
- Mikkel Jensen f. 1743 på Jemlie. Se neste bruker.
- Ole Jensen f. 1746 på Jemlie.
- Berte Jensen f. 1750 på Jemlie, gift med Jakob Olsen Blårud på Jevanord i Furnes.
- Marte Jensen f. 1753 på Jemlie, gift med Jørgen Gulbrandsen Sollerud i Furnes.
- Ingeborg Jensen f. 1757 på Jemlie.
Kristoffer Jensen[8] (1740-) kjøpte gården av sin far i 1772, men drev den bare i seks år før han solgte til sin bror. Kristoffer kjøpte gården Sveen og flyttet dit.
Mikkel Jensen[9] (1743-1794) kjøpte gården for 400 riksdaler av sin bror, Kristoffer Jensen, i 1778[10]. Mikkel giftet seg 1780 med Anne Toresdatter (f. ca 1750) fra Vestre Dælin. De fikk barna:
- Jens Mikkelsen f. 1781 d. 1782.
- Jens Mikkelsen[11] f. ca. 1782. På Jemblie i 1801.
- Guri Mikkelsdatter f. 1784, død før 1790?
- Margrete Mikkelsdatter[12] f. ca. 1786. På Jemblie i 1801.
- Tor Mikkelsen[13] f. ca. 1787. På Jemblie i 1801.
- Guri Mikkelsdatter f. ca. 1790. På Jemblie i 1801.
- Mikkel Mikkelsen f. ca. 1794
Ved folketellingen 1801 for Jemblie[14] var Anne Toresdatter (ca. 1750-1829) enke etter sitt første ekteskap og gårdbeboerske på Jemblie. Ifølge Stange bygdebok[15], brukte hun gården frem til 20.12.1816, da hun solgte gården til sønnen.
Jens Mikkelsen[16] (1782-1861) kjøpte Jemli med Råseter av sin mor i 1816. Han ga 100 spesidaler og føderåd.[17] Han var gift i 1832 med enken Guri Tomasdatter på nordre Dælin. Guri var født c. 1792. Da Jens døde, solgte Guri gården til sønnen Mikkel Jensen for 3500 spesidaler og føderåd.
Mikkel Jensen[18] (f. ca. 1833?) kjøpte gården av sin mor for 3500 spesidaler og føderåd i 1861. I 1861 fikk han et barn utenom ekteskap med piken Marie Mikkelsdatter på Lønbekken:
- Inge Mathea f. 1861. Se Nersvea og Hestnesstøen.
Mikkel ble gift i 1863 med Johanne Kristoffersdatter[19] (f. 1834 Vang). De hadde barna:
- Jens Mikkelsen f. ca. 1864. Hjemme i 1865, 1875 (midlertidig) og 1891. Se neste bruker.
- Gina Mikkelsdatter f. ca. 1865. Hjemme i 1865, 1875 og 1891.
- Kristoffer Mikkelsen f. ca. 1870. Hjemme i 1875 og 1891.
- Lars Mikkelsen f. ca. 1871. Hjemme i 1875 og 1891.
I 1865 dyrket de rug, bygg, blandkorn, erter og poteter. De hadde hester, kyr, får og svin.
I 1865 bodde Mikkel Jensens mor, Guri, i føderåd. Mikkel Jensens bror, Andreas Jensen (f. ca. 1837) bodde hos henne. I 1875 var Guri borte. Andreas bodde fortsatt på Jemli og hjalp til med gårdsbruket både ved tellingene i 1875 og 1891.
I 1891 bodde Johannes foreldre, Kristoffer Kristoffersen f. ca. 1803 og Lisbet Jakobsdatter Hoel f. ca. 1809 også hos dem. En Anders Andersen Hoel f. 1832 Vang, bodde også der.
I 1900 var Johanne død, og enkemann Mikkel drev gården. Sønnen Jens var utpekt som gårdsfullmektig. Mikkels bror, Andreas, var rentenist på gården.
Jens Mikkelsen[20] (f. ca. 1864) tok over gården i 1901. Han var gift før 1910 med Anne (f. ca. 2.4.1876 i Vang). Faren var enkemann og føderådsmann. De hadde barna:
- Johanne Elisabet Guthus f. Jembli f. ca. 23.7.1906 Stange. Gift med Halvdan Guthus. Johanne død 1.8.1987. Hamar.
- Gunvor Martea Westgaard f. Jembli f. ca. 25.4.1908 Stange. Gift med Aage Petter Westgaard f. 1902 Stor-Elvdal. Fra Koppang. Død 10.5.1998. De var bosatt Skedsmo / Lørenskog.
- Mikkel Jembli f. 1909 gift med Johanen Marie «Duste» f. 1918 d. 1998 Finsal.
- Halvor Jembli f. 1910 gift med Mimi Evarda f. 1906 d. 1985 Oslo.
- Arne Johan Jembli f. 1916 gm Erna f. 1914 d. 2015.
Jens og Anne solgte Jemli i 1918 og kjøpte hennes fødegård, Hoel i Vang.
Reidar Thorkildsen kjøpte gården i 1918, men solgte etter to år til sin svoger Einar Holm.
Einar Holm (1878-1942) kjøpte gården i 1920. Lærer. Han var gift med Gudrun Thorkildsen (1881-1962) fra Kongsvinger. De hadde barna:
- Thora Ingeborg Holm f. 1908 Stange. Skoleelev i 1920. Cand. philol. Gift med kunsthistoriker Leif Jørgen Østby (1906-1988). Bærum.
- Johan Holm f. 1910
- Bergliot Holm f. 1913 Stange.
Bildegalleri
Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920
Disse var ifølge folketellingene i tjeneste eller bosatt på Jemli i årene 1801-1920:
- Christian Thoresen f. ca. 1772. Tjenestekar og dragon i 1801.
- Lars Olsen f. ca. 1776. Tjenestekar i 1801.
- Jørgen Olsen f. ca. 1778. Tjenestekar i 1801.
- Berthe Johannesdatter f. ca. 1778. Tjenestekar i 1801.
- Anne Rasmusdatter f. ca. 1789 Stange, legdslem i 1865.
- Marte Mortensdatter f. ca. 1824 Stange, tjenestepike i 1865.
- Ingebor Johansdatter f. ca. 1849 Stange, tjenestepike i 1865.
- Gina Jensdatter f. ca. 1855 Stange, tjenestepike i 1865.
- Kari Børesdatter f. ca. 1847 Ottestad. Budeie i 1875.
- Even Andreasen f. ca. 1860 Ottestad. Stallkar i 1875.
- Ingeborg f. ca. 1859 Stange. Tjenesteytende i 1891.
- Lovise Kristiansdatter f. ca. 1872 Vang. Tjenesteytende i 1891.
- Mathea Martinusdatter f. ca 1864 Stange. Husbestyrerinne år 1900.
- Ingeborg Syverinsen f. ca. 1873 Stange. Budeie år 1900.
- Martine Kristoffersdatter f. ca. 1880. Kokkepike år 1900.
- Emilie Holter f. ca. 8.2.1891 Vang. Stuepike i 1910.
- Borghild Ophus f. ca. 25.6.1893 Vang. Barnepike i 1910.
- Marta Pettersen f. ca. 14.4.1884 Stange. Budeie i 1910.
- Elise Hansen f. ca. 16.9.1896 Kristiania. Barnepike i 1910.
- Albert Martinussen[21] f. ca. 1.1.1892 Stange. Stallkar i 1910.
- Gønner Hol f. ca. 3.6.1837 Vang, en forhenværende gårdbruker. Bosatt her i 1910.
- Julie Karlsen f. ca. 18.11.1888 Stange. Tjenestepike i 1920. Se Nybak under Jemli.
- Reidar Th. Thorkildsen f. ca. 18.11.1892. Gårdsbestyrer i 1920.
- Anne F. Thorkildsen f. ca. 29.1.1893 Vågå. Konen til gårdsbestyreren i 1920.
- Thorbjørn Jørgen Thorkildsen f. ca. 19.8.1919 Stange. Barn av gårdsbestyreren i 1920.
- Signe Storvik f. ca. 14.11.1903 Vågå. Skolebarn og legdslem i 1920.
- Petra Antonsen f. ca. 20.9.1906. Tjenestepike og enepike i 1920.
Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920
Disse husmannsplassene og utskilte brukene nevnes i folketellingene 1801-1920:
- Espen (Espen nordre)
- Elverhøi
- Flatby
- Li
- Løvstad
- Nybak under Jemli (JemliEie)
- Nybruget (JemliEie)
- Raasæteren (Jemlivangen, Gulnebben, Guldnæbben)
- Skogly
- Tandalen (Jemlitandalen)
Litteratur og lenker videre
- Arkeologisk funn av pilspiss fra vikingetida (Jemli)
- Anders Gyrudbakkens sagn om nisser på Jemli i Hamar Stiftstidende i 1937
Kilder
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok. Utg. Historielaget. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Heggstad, Leiv: Gamalnorsk ordbok. Utg. Samlaget. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kristoffer Kjøstelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kristoffer Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Mikkel Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jens Michelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Margrethe Michelsdatter Jemlie hos Historisk befolkningsregister
- ↑ Thord Michelsen Jemlie hos Historisk befolkningsregister
- ↑ Folketellingen 1801 for Jemblie i Stange
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jens Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mikkel Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Johanne Christoffersdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Albert Martiniussen i Historisk befolkningsregister
Jemli (Stange gnr. 33) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |