Jemtland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Ida roter litt.)
(litt mer)
Linje 1: Linje 1:
'''Jemtland''', som i dag har det svenske navnet '''Jämtland''', var fra [[1178]] til [[1645]] en del av det norske riket.
'''[[Jemtland]]''', som i dag har det svenske navnet '''Jämtland''', var fra [[1178]] til [[1645]] en del av det norske riket.


Da området ble tatt av birkebeinerkongen [[Sverre Sigurdsson]] i 1178 hadde det i en tid vært en selvstyrt bonderepublikk, uten noen egentlig statsforvaltning. Jemtlendingene beholdt en del av sin selvstendighet. Det omtales i kilder fra middelalderen som ''óystræ rikinu'', «det østlige riket». Området ble organisert som et [[len|underlen]] til [[Trondhjems len]].  
Området ble kristnet rundt år 1000 og kom under erkebiskopen i Uppsala. Handelsinteressene drog imidlertid jemtene mot vest, mot Norge. Da området ble tatt av birkebeinerkongen [[Sverre Sigurdsson]] i 1178, hadde det i en tid vært en selvstyrt bonderepublikk, uten noen egentlig statsforvaltning. Jemtlendingene beholdt en del av sin selvstendighet. Det omtales i kilder fra middelalderen som ''óystræ rikinu'', «det østlige riket». Området ble organisert som et [[len|underlen]] til [[Trondhjems len]]. I ''[[Store Norske Leksikon]]'' skriver [[Helge Salvesen]] og [[Erik Opsahl]] at Jämtland  «ikke[ble] en fullt integrert norsk landsdel på linje med for eksempel [[Trøndelag]], men hadde en posisjon innenfor den norske kongens velde mer lik et [[skattland]]».  


Under [[Hannibalfeiden]] ble området adskilt fra Norge, og ved [[freden i Brömsebro]] 1645 tilfalt Jemtland og nabolandskapet [[Herjedalen]] Sverige. I [[1657]] og [[1677]] ble Jemtland forsøkt gjenerobret. Det første forsøket mislyktes, men i 1677 ble de svenske styrkene jaget ut av Jemtland. Mange av innbyggerne oppfattet de norske styrkene som befriere, og [[snapphane]]r drev geriljakrigføring mot svenskene. Men gjenerobringen ble kortvarig da nordmennene måtte trekke seg tilbake fordi [[Trondheim]] var truet.  
Under [[Hannibalfeiden]] ble området adskilt fra Norge, og ved [[freden i Brömsebro]] 1645 tilfalt Jemtland og nabolandskapet [[Herjedalen]] Sverige. I [[1657]] og [[1677]] ble Jemtland forsøkt gjenerobret. Det første forsøket mislyktes, men i 1677 ble de svenske styrkene jaget ut av Jemtland. Mange av innbyggerne oppfattet de norske styrkene som befriere, og [[snapphane]]r drev geriljakrigføring mot svenskene. Men gjenerobringen ble kortvarig da nordmennene måtte trekke seg tilbake fordi [[Trondheim]] var truet.


==Litteratur==
==Litteratur==


* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Jämtland «Jämtland»] på svensk Wikipedia
* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Jämtland «Jämtland»] på svensk Wikipedia
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/J%C3%A4mtlands_historie|Jämtlands historie}}


[[kategori:Sverige]]
[[kategori:Sverige]]

Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 12:27

Jemtland, som i dag har det svenske navnet Jämtland, var fra 1178 til 1645 en del av det norske riket.

Området ble kristnet rundt år 1000 og kom under erkebiskopen i Uppsala. Handelsinteressene drog imidlertid jemtene mot vest, mot Norge. Da området ble tatt av birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson i 1178, hadde det i en tid vært en selvstyrt bonderepublikk, uten noen egentlig statsforvaltning. Jemtlendingene beholdt en del av sin selvstendighet. Det omtales i kilder fra middelalderen som óystræ rikinu, «det østlige riket». Området ble organisert som et underlen til Trondhjems len. I Store Norske Leksikon skriver Helge Salvesen og Erik Opsahl at Jämtland «ikke[ble] en fullt integrert norsk landsdel på linje med for eksempel Trøndelag, men hadde en posisjon innenfor den norske kongens velde mer lik et skattland».

Under Hannibalfeiden ble området adskilt fra Norge, og ved freden i Brömsebro 1645 tilfalt Jemtland og nabolandskapet Herjedalen Sverige. I 1657 og 1677 ble Jemtland forsøkt gjenerobret. Det første forsøket mislyktes, men i 1677 ble de svenske styrkene jaget ut av Jemtland. Mange av innbyggerne oppfattet de norske styrkene som befriere, og snapphaner drev geriljakrigføring mot svenskene. Men gjenerobringen ble kortvarig da nordmennene måtte trekke seg tilbake fordi Trondheim var truet.

Litteratur