Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (manglende klammer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie, utdanning, ekteskap == | == Familie, utdanning, ekteskap == | ||
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (i nåverande [[Halden kommune]] | Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]]. | ||
Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock | Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død. | ||
I 1610 gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhus]] til Elingård (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625). | I [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625). | ||
Jens Bjelke og Sophie Brockenhus fekk desse borna: | Jens Bjelke og Sophie Brockenhus fekk desse borna: | ||
1. Ove (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og stiftamtmann over Trondheim stift. | 1. Ove (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]]. | ||
2. Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld. | 2. Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld. | ||
3. Henrik (1615 -1683), riksadmiral, gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm. | 3. Henrik (1615 -1683), [[Leksikon:Riksembetene|riksadmiral]], gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm. | ||
4. Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor Chr. Fr. Gersdorff. | 4. Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]]. | ||
5. Christian (1616-1642) | 5. Christian (1616-1642), død i duell. | ||
6. Eiler, død som spebarn. | 6. Eiler, død som spebarn. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
7. Eiler Erik, død ung. | 7. Eiler Erik, død ung. | ||
8. Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med Fredrik von Offenberg. | 8. Birgitte, gift med [[Daniel Ottesen Bildt]] til [[Hafslund]], i andre ekteskap med [[Fredrik von Offenberg]]. | ||
9. Jørgen (1621-1696), generalløytnant, gift med Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff. | 9. Jørgen (1621-1696), generalløytnant, gift med [[Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff]]. | ||
10. Margrethe (1622-1698) gift med Johan Fredrik Marschalck, Norges rikes kanslar. | 10. Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar. | ||
11. Maren (1624-1652), gift med Børge Rosenkrantz. | 11. Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]]. | ||
12. Sophie, gift med oberst Otte Schade til Tanderup, i andre | 12. Sophie, gift med oberst [[Otte Schade]] til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant [[Hans Løwenhielm]] til Veirup. | ||
13. Herman (1627-1647). | 13. Herman (1627-1647). | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i | Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i nåverande [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642. | ||
== Offentleg verksemd og forleningar == | == Offentleg verksemd og forleningar == | ||
Jens Bjelke er mest kjend som Norges rikes kansler, eit embete han vart utnemnd til [[7. desember 1614]], og som han hadde til sin død. Embetet og Jens Bjelkes kvalifikasjonar elles medførte at han vart nytta til ei mengd oppdrag i kongelege kommisjonar til å undersøkje og stundom dømme i saker av dei mest ulike typar. Det kunne vere private tvistemål, bondeklager og økonomiske og politiske tilhøve meir generelt. Den mest kjende av desse kommisjonane er [[Bjelkekommisjonen]] 1632. Saman med ein annan adelsmann, [[Pros Knudsen]], fekk Jens Bjelke i oppdrag å reise kring i landet for å granske bøndenes klagemål. Det galdt i fyrste rekkje klager på overgrep frå futane, men også jordleigetilhøve, offentlege og private tyngsler osv. | Jens Bjelke er mest kjend som Norges rikes kansler, eit embete han vart utnemnd til [[7. desember 1614]], og som han hadde til sin død. Embetet og Jens Bjelkes kvalifikasjonar elles medførte at han vart nytta til ei mengd oppdrag i kongelege kommisjonar til å undersøkje og stundom dømme i saker av dei mest ulike typar. Det kunne vere private tvistemål, bondeklager og økonomiske og politiske tilhøve meir generelt. Den mest kjende av desse kommisjonane er [[Bjelkekommisjonen]] 1632. Saman med ein annan adelsmann, [[Pros Knudsen]], fekk Jens Bjelke i oppdrag å reise kring i landet for å granske bøndenes klagemål. Det galdt i fyrste rekkje klager på overgrep frå futane, men også jordleigetilhøve, offentlege og private tyngsler osv. | ||
Jens Bjelke var | Jens Bjelke var lensherre i hovudlena [[Bergenhus len|Bergenhus]] 1633-1641 og [[Stavanger len|Stavanger]] 1641-1646. Han var elles tilgodesett med ei lang rad forleningar som vederlag for tenestene sine for kongen: | ||
*[[Reins klostergods]] med [[Tautra]] og [[Viksgodset]] i [[Sør-Trøndelag]] 5. april 1611 – 1614. | *[[Reins klostergods]] med [[Tautra]] og [[Viksgodset]] i [[Sør-Trøndelag]] 5. april 1611 – 1614. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981 | *Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981 | ||
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. | *Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. | ||
== Referansar == | |||
[[Kategori:Norges rikes kansler]] | [[Kategori:Norges rikes kansler]] | ||