291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») |
||
| (47 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Jens Christian Hauge | {{thumb høyre|Jens Christian Hauge 1947.jpg|Jens Christian Hauge som forsvarsminister i 1947.|Leif Ørnelund (1947).}} | ||
'''[[Jens Christian Hauge]]''' ( | '''[[Jens Christian Hauge]]''' (født 15. mai 1915 på Ljan i daværende [[Aker herred]], død 30. oktober 2006) var motstandsleder, jurist og politiker (Ap). Han var leder for [[Milorg]] i siste halvdel av andre verdenskrig, og var etter krigen både forsvarsminister og justisminister, før han virket karrieren ut som høyesterettsadvokat. | ||
Hauge var | == Familie == | ||
Jens Christian Hauge - navnet ofte skrevet ''Jens Chr. Hauge'' - var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket [[Sanne og Soli bruk]] i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved [[Ljan skole]]. | |||
Hauge ble gift første gang den 2. september 1938 med [[Anna Sophie Dedekam (f. 1913)|Anna Sophie Dedekam]] (f. 1913), som var datter av skipsreder [[Peter Dedekam (1874–1957)|Peter Dedekam]] og [[Aagot Sørensen (1883–1971)|Aagot Sørensen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1958. Han ble det året gift for andre gang med [[Liv Elisabeth Hauge|Liv Elisabeth Sjøberg]] f. Grannes (1918–2004). Hun var datter av skolebestyrer [[Jørgen Albert Grannes (1879–1963)|Jørgen Albert Grannes]] og sekretær [[Emilie Anette Vedde (1882–1971)|Emilie Anette Vedde]]. | |||
== Liv og virke == | |||
Hauge var leder for [[Milorg]], motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i [[Einar Gerhardsen|Einar Gerhardsens]] andre regjering (1945-1951), og i [[Oscar Torp]]s regjering (1951-1952), samt justisminister i Gerhardsens tredje regjering i [[1955]] (han gikk av etter noen måneder). | |||
Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i [[1949]], og han sto bak opprettelsen av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (1946), og Institutt for atomenergi (1948). | |||
Hauge hadde etablert egen praksis som høyesterettsadvokat i [[1954]]. Fra denne posisjonen virket han som en viktig samfunnsaktør livet ut, selv om han altså gikk tidlig ut av politikken (rundt 40 år gammel). | |||
Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i [[Statoil]] i 1972, alternerende styreformann i [[SAS]] i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og styreformann ved [[Nationaltheatret]] 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (åpnet 1970). | |||
== Ettermæle == | |||
{{thumb høyre| Jens Christian Hauge gravminne Nordstrand.jpg| Jens Christian Hauge er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, like ved der han vokste opp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | |||
I en lederartikkel 7. november 2006, i forbindelse med Hauges bisettelse, skrev Aftenposten blant annet: | |||
{{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvar og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble Hauge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som i 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte Hauge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}} | |||
Jens Christian Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden. | |||
Hauge er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918–2004). | |||
== Kilder og referanser == | |||
* Aftenposten, lederartikkel 7. november 2006 | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Chr_Hauge/utdypning Even Lange om Jens Christian Hauge] i ''Norsk biografisk leksikon'' | |||
*[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ]. | *[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000002736734|Jens Christian Hauge}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hauge, Jens Christian}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Milorg]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 2006]] | |||
[[Kategori:Ap-politikere]] | |||
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | |||
[[Kategori:Statsråder]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | |||