lokalhistoriewiki.no

Jens Christian Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Jens Christian Hauge (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:18

1 013 byte lagt til ,  1. sep. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»)
 
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Jens Christian Hauge 1947.jpg|Jens Christian Hauge som forsvarsminister i 1947.|Leif Ørnelund (1947).}}
{{thumb høyre|Jens Christian Hauge 1947.jpg|Jens Christian Hauge som forsvarsminister i 1947.|Leif Ørnelund (1947).}}
{{thumb høyre| Jens Christian Hauge gravminne.jpg| Jens Christian Hauge er gravlagt ved Nordstrand kirke i Oslo, like ved der han vokste opp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


'''[[Jens Christian Hauge]]''' (1915–2006) - ofte skrevet ''Jens Chr. Hauge'' - var motstandsleder, jurist og politiker (Ap), oppvokst på Ljan på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. Han var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket ''Sanne og Soli bruk'' i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved Ljan skole.
'''[[Jens Christian Hauge]]''' (født 15. mai 1915 på Ljan i daværende [[Aker herred]], død 30. oktober 2006) var motstandsleder, jurist og politiker (Ap). Han var  leder for [[Milorg]] i siste halvdel av andre verdenskrig, og var etter krigen både forsvarsminister og justisminister, før han virket karrieren ut som høyesterettsadvokat.


Hauge var leder for [[Milorg]], motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i [[Einar Gerhardsen|Einar Gerhardsens]] andre regjering (1945-1951), og i Oscar Torps regjering (1951-1952), samt justisminister i Gerhardsens tredje regjering i [[1955]] (han gikk etter noen måneder).
== Familie ==
Jens Christian Hauge - navnet ofte skrevet ''Jens Chr. Hauge'' - var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket [[Sanne og Soli bruk]] i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved [[Ljan skole]].
 
Hauge ble gift første gang den 2. september 1938 med [[Anna Sophie Dedekam (f. 1913)|Anna Sophie Dedekam]] (f. 1913), som var datter av skipsreder [[Peter Dedekam (1874–1957)|Peter Dedekam]] og [[Aagot Sørensen (1883–1971)|Aagot Sørensen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1958. Han ble det året gift for andre gang med [[Liv Elisabeth Hauge|Liv Elisabeth Sjøberg]] f. Grannes (1918–2004). Hun var datter av skolebestyrer [[Jørgen Albert Grannes (1879–1963)|Jørgen Albert Grannes]] og sekretær [[Emilie Anette Vedde (1882–1971)|Emilie Anette Vedde]].
 
== Liv og virke ==
 
Hauge var leder for [[Milorg]], motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i [[Einar Gerhardsen|Einar Gerhardsens]] andre regjering (1945-1951), og i [[Oscar Torp]]s regjering (1951-1952), samt justisminister i Gerhardsens tredje regjering i [[1955]] (han gikk av etter noen måneder).


Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i [[1949]], og han sto bak opprettelsen av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (1946), og Institutt for atomenergi (1948).
Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i [[1949]], og han sto bak opprettelsen av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (1946), og Institutt for atomenergi (1948).
Linje 13: Linje 19:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Jens Christian Hauge gravminne Nordstrand.jpg| Jens Christian Hauge er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, like ved der han vokste opp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}


Hauge er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918–2004).
I en lederartikkel 7. november 2006, i forbindelse med Hauges bisettelse, skrev Aftenposten blant annet:


I en lederartikkel 7. november 2006, i forbindelse med hans bisettelse, skrev Aftenposten blant annet:
{{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvar og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble Hauge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som i 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte Hauge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}}


{{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvars og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble HAuge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk somi 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte HAuge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}}
Jens Christian Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden.


Jens Christian Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden.
Hauge er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918–2004).


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==


*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Chr_Hauge/utdypning Norsk Biografisk Leksikon/snl.no om Jens Christian Hauge ].
* Aftenposten, lederartikkel 7. november 2006
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Chr_Hauge/utdypning Even Lange om Jens Christian Hauge] i ''Norsk biografisk leksikon''
*[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ].
 
==Eksterne lenker==
 
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000002736734|Jens Christian Hauge}}


*[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ].
{{DEFAULTSORT:Hauge, Jens Christian}}
{{DEFAULTSORT:Hauge, Jens Christian}}
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
Linje 34: Linje 47:
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/292432...1923018»