Jens Christian Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

sitat Aftenposten
mIngen redigeringsforklaring
(sitat Aftenposten)
Linje 12: Linje 12:
Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i [[Statoil]] i 1972, alternerende styreformann i [[SAS]] i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og styreformann ved [[Nationaltheatret]] 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (åpnet 1970).
Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i [[Statoil]] i 1972, alternerende styreformann i [[SAS]] i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og styreformann ved [[Nationaltheatret]] 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (åpnet 1970).


Hauge er gravlagt ved Nordstrand kirke i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918 – 2004).
Jens Chr. Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden.


Jens Chr. Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden.
== Ettermæle ==
 
Hauge er gravlagt ved Nordstrand kirke i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918–2004).
 
I en lederartikkel 7. november 2006, i forbindelse med hans bisettelse, skrev Aftenposten blant annet:
 
{{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvars og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble HAuge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk somi 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte HAuge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}}


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer