Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(sitat Aftenposten) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i [[Statoil]] i 1972, alternerende styreformann i [[SAS]] i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og styreformann ved [[Nationaltheatret]] 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (åpnet 1970). | Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i [[Statoil]] i 1972, alternerende styreformann i [[SAS]] i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og styreformann ved [[Nationaltheatret]] 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (åpnet 1970). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
{{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvars og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble HAuge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk somi 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte HAuge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}} | {{sitat|Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvars og sikkerhet da statsminister [[Einar Gerhardsen]] ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble HAuge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk somi 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte HAuge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.}} | ||
Jens Christian Hauge var den siste som mottok [[Medaljen for borgerdåd]], i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||