Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Jens Christian Hauge]]''' (1915–2006) - ofte skrevet ''Jens Chr. Hauge'' - var motstandsleder, jurist og politiker (Ap), oppvokst på Ljan på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. Han var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket ''Sanne og Soli bruk'' i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved Ljan skole. | '''[[Jens Christian Hauge]]''' (1915–2006) - ofte skrevet ''Jens Chr. Hauge'' - var motstandsleder, jurist og politiker (Ap), oppvokst på Ljan på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. Han var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket ''Sanne og Soli bruk'' i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved Ljan skole. | ||
Hauge var leder for [[Milorg]], motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i [[Einar Gerhardsen|Einar Gerhardsens]] andre regjering (1945-1951), og i Oscar | Hauge var leder for [[Milorg]], motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i [[Einar Gerhardsen|Einar Gerhardsens]] andre regjering (1945-1951), og i [[Oscar Torp]]s regjering (1951-1952), samt justisminister i Gerhardsens tredje regjering i [[1955]] (han gikk etter noen måneder). | ||
Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i [[1949]], og han sto bak opprettelsen av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (1946), og Institutt for atomenergi (1948). | Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i [[1949]], og han sto bak opprettelsen av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (1946), og Institutt for atomenergi (1948). |