Jens Holmboe (1752–1804): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(lenkeretting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
De eiendomsløse bøndene i de flomherjede dalførene måtte derfor finne seg nye hjem, og tanken om å vandre nordover bredte seg raskt. De to første som dro nordover var østerdølene Jon Simonsen Kalbekken (ca. 40 år) og hans svigerfar Ole Olsen Brandvold, som tross sine 60 år også tok den lange reisen nordover. En marsdag i 1791 sto de to klare med sine familier for å legge ut på reisen. De kom til Trondheim, seilte videre til [[Sørreisa]], og her møtte de Oles bror som hadde bodd der i over 20 år. Her møtte de også fogd Jens Holmboe, og han sørget for at de fikk hest, hunder, kyr og redskap. På den videre reisen red Holmboe selv foran som kjentmann.  
De eiendomsløse bøndene i de flomherjede dalførene måtte derfor finne seg nye hjem, og tanken om å vandre nordover bredte seg raskt. De to første som dro nordover var østerdølene Jon Simonsen Kalbekken (ca. 40 år) og hans svigerfar Ole Olsen Brandvold, som tross sine 60 år også tok den lange reisen nordover. En marsdag i 1791 sto de to klare med sine familier for å legge ut på reisen. De kom til Trondheim, seilte videre til [[Sørreisa]], og her møtte de Oles bror som hadde bodd der i over 20 år. Her møtte de også fogd Jens Holmboe, og han sørget for at de fikk hest, hunder, kyr og redskap. På den videre reisen red Holmboe selv foran som kjentmann.  


I Målselv var det ingen fastboende før [[1788]], og Holmboe bygde mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos sin fetter [[Bernt Anker]] når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av dem som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.
I Målselv var det ingen fastboende før [[1788]], og Holmboe bygde mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos [[Bernt Anker]] når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av dem som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.


Holmboe overtalte dem til å bosette seg i [[Bardudalen]] på det vilkår at han skulle hjelpe dem med alt de som fattige nybyggere behøvde til å begynne med.  
Holmboe overtalte dem til å bosette seg i [[Bardudalen]] på det vilkår at han skulle hjelpe dem med alt de som fattige nybyggere behøvde til å begynne med.