Jens Holmboe (1752–1804): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Leksikon:Fogd|Fogd]] '''[[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i København. I 1777 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til fogd over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre.  (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).</onlyinclude>

Holmboe forstod betydningen av foredling både av såkorn og husdyrraser og fikk innført hester fra [[Østerdalen]] og arbeidet med stor iver på forbedring av kveg- og sauerasene.  

Hans aller største gjerning var at han sto bak og organiserte koloniseringen av [[Bardu]] og [[Målselv]], som den gangen var øde områder hvor skog og fruktbar jord stod ubenyttet. Foranledningen til koloniseringen var de store naturødeleggelsene som hadde herjet store deler av Østlandet. Veldige regnmengder hadde skapt store jordras, elvene hadde revet med seg gård og grunn, og mange mennesker hadde fått ødelagt alt de eide og stod på bar bakke. Spesielt ille sto det til i Østerdalen.  

{{f1}}