Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(stoff fra Historieboka tilhføyd) |
({{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og | <onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer [[Torkild Arup (1757–1839)|Torkild A. Arup]] (ca. 1757–1839) og [[Ellen Dorothea Dokkedal]] (d. 1809). | ||
Han ble gift i 1819 med [[Diderikke Petronelle Christiane Cappelen]] (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med [[Louise Jacobine Juliane Cappelen]] (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier [[Ulrik | Han ble gift i 1819 med [[Diderikke Petronelle Christiane Cappelen]] (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med [[Louise Jacobine Juliane Cappelen]] (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier [[Ulrik Frederik von Cappelen (1770–1820)|Ulrik Frederik von Cappelen]] og [[Benedicte Henrikke Aall (1772–1812)|Benedicte Henrikke Aall]]. | ||
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister [[Karl Seip]] (1850–1909) og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]] (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004).</onlyinclude> | Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister [[Karl Seip]] (1850–1909) og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]] (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004).</onlyinclude> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. Fra 1825 til 1833 var han også adjunkt ved [[Drammens lærde skole]]. | Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. Fra 1825 til 1833 var han også adjunkt ved [[Drammens lærde skole]]. | ||
Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til [[konventikkelplakaten]]<nowiki/>s opphevelse i 1842, og til vedtak av [[dissenterloven]] av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne [[Jødeparagrafen|Grunnlovens jødeforbud]]. | Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til [[konventikkelplakaten]]<nowiki/>s opphevelse i 1842, og til vedtak av [[dissenterloven]] av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne [[Jødeparagrafen|Grunnlovens jødeforbud]]. | ||
Arup ble stiftsprost i Christiania i 1845, og året etter ble han biskop for Christiania stift. Dette embetet hadde han til sin død. I 1860 kronet han, som den norske kirkes primas, kong [[Karl IV]] til ''norsk'' konge i [[Nidarosdomen]]. | Arup ble stiftsprost i Christiania i 1845, og året etter ble han biskop for Christiania stift. Dette embetet hadde han til sin død. I 1860 kronet han, som den norske kirkes primas, kong [[Karl IV]] til ''norsk'' konge i [[Nidarosdomen]]. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1874]] | [[Kategori:Dødsfall i 1874]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||