Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(→Familie: far til Didrik Arup) |
(F1) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Jens Lauritz Arup foto ca 1870.jpg | Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. |Frederik Klem/Oslo Museum | <onlyinclude>{{thumb høyre| Jens Lauritz Arup foto ca 1870.jpg | Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870.|Frederik Klem/Oslo Museum}} | ||
[[Jens Lauritz Arup]] (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong [[Carl IV]] til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. | [[Jens Lauritz Arup]] (født 20. april 1793 i [[Kristiansand]], død 9. april 1874 i [[Christiania]]), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i [[Oslo bispedømme|Kristiania stift]], og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong [[Carl IV]] til norsk konge i 1860 i [[Nidarosdomen]]. <onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal. Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, | <onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal. Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru.</onlyinclude> Han var far til lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909), og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]] (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Jens Lauritz Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster. | Jens Lauritz Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster. | ||
Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan | Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. | ||
Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til konventikkelplakatens opphevelse i 1842, og til vedtak av Dissenterloven av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne Grunnlovens jødeforbud. | Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til konventikkelplakatens opphevelse i 1842, og til vedtak av Dissenterloven av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne Grunnlovens jødeforbud. | ||
Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | [[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | ||
{{F1}} |