Jens Lauritz Arup: Forskjell mellom sideversjoner

F1
(→‎Familie: far til Didrik Arup)
(F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jens Lauritz Arup foto ca 1870.jpg | Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. |Frederik Klem/Oslo Museum.}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre| Jens Lauritz Arup foto ca 1870.jpg | Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870.|Frederik Klem/Oslo Museum}}  
[[Jens Lauritz Arup]] (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874  i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong [[Carl IV]] til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen.
[[Jens Lauritz Arup]] (født 20. april 1793 i [[Kristiansand]], død 9. april 1874  i [[Christiania]]), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i [[Oslo bispedømme|Kristiania stift]], og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong [[Carl IV]] til norsk konge i 1860 i [[Nidarosdomen]]. <onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal. Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og  i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. Han var far til lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909), og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]]  (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004).
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal. Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og  i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru.</onlyinclude> Han var far til lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909), og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]]  (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 9: Linje 9:
Jens Lauritz  Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster.  
Jens Lauritz  Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster.  


Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i Ullensaker fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet.  
Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet.  


Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845.  Her bidro han til konventikkelplakatens opphevelse i 1842, og til vedtak av Dissenterloven av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne Grunnlovens jødeforbud.  
Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845.  Her bidro han til konventikkelplakatens opphevelse i 1842, og til vedtak av Dissenterloven av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne Grunnlovens jødeforbud.  
Linje 49: Linje 49:
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer