Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (fjerner overflødig kategori) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. | <onlyinclude>'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude> | ||
==Hestetrukne baner== | ==Hestetrukne baner== | ||
Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]]. | <onlyinclude>Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]]. </onlyinclude> | ||
==Lokomotivjernbane== | ==Lokomotivjernbane== | ||
Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]]. | <onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]]. | ||
Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige. | Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige. | ||