291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Jerpåsen, gårdsnr. 94 i Asker, Jerpåsveien 62, nær grensen til Lier. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. Bon...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Jerpåsen | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Jerpåsen | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = | |||
| sokn = [[Asker sokn|Asker]] | |||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 94 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr = [[Jerpåsveien (Asker)|Jerpåsveien]] 62 | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Jerpåsen (Asker gnr 94)|Jerpåsen]]''' er gårdsnr. 94 i [[Asker kommune]] og ligger i [[Jerpåsveien (Asker)|Jerpåsveien]] 62, nær grensen til [[Lier kommune|Lier]]. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. | |||
Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården [[Padderud (gård i Asker)|Padderud]] og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra [[Glitrevann]] i [[Drammens nordmark]] til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann. | |||
I 1826 hadde gården 143 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 92 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 2 småfe og 2 griser. | I 1826 hadde gården 143 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 92 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 2 småfe og 2 griser. | ||
| Linje 5: | Linje 29: | ||
== Jerpåsen == | == Jerpåsen == | ||
Bruksnr. 94/2 og 4, Jerpåsveien 58, utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1858. Eierne av gården Heia på Lierskogen hadde bruket som til å begynne med var ubebygd, bortsett fra husmannsplassen Nedre Jerpåsbråten. I 1899 ble imidlertid bruksnr. 94/4 skilt ut til skomaker Anton Pedersen fra Jerpåsmyra. Hans etterslekt har tatt navnet Hjerpåsen. I flere omganger fra 1917 til 1991 har de kjøpt deler av 94/2 slik at eiendommen nå er samlet som før 1899. Bjørn Morten Gjellebæk har eid bruket siden 1983. | [[Jerpåsen (Asker gnr 94/2 og 4)|Bruksnr. 94/2 og 4]], Jerpåsveien 58, utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1858. Eierne av gården [[Heia (Lier)|Heia]] på Lierskogen hadde bruket som til å begynne med var ubebygd, bortsett fra husmannsplassen [[Nedre Jerpåsbråten under Jerpåsen|Nedre Jerpåsbråten]]. I 1899 ble imidlertid bruksnr. 94/4 skilt ut til skomaker Anton Pedersen fra [[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)|Jerpåsmyra]]. Hans etterslekt har tatt navnet Hjerpåsen. I flere omganger fra 1917 til 1991 har de kjøpt deler av 94/2 slik at eiendommen nå er samlet som før 1899. Bjørn Morten Gjellebæk har eid bruket siden 1983. | ||
I 1939 hadde bruket 62 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe, 3 småfe og 1 gris. | I 1939 hadde bruket 62 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe, 3 småfe og 1 gris. | ||
| Linje 11: | Linje 35: | ||
== Jerpåsmyra == | == Jerpåsmyra == | ||
Bruksnr. 94/3, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for Arbeiderforeningen i Asker (Marcus Thrane) i 1851 da han bodde på Høgåssletta. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser. | [[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)|Bruksnr. 94/3]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for [[Arbeiderforeningen i Asker]] ([[Marcus Thrane]]) i 1851 da han bodde på [[Høgåssletta (Asker)|Høgåssletta]]. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser. | ||
== Husmannsplasser under Jerpåsen == | == Husmannsplasser under Jerpåsen == | ||
Jerpåsen hadde de tre husmannsplassene Øvre Jerpåsbråten, Nedre Jerpåsbråten og Jerpåsmyra. | Jerpåsen hadde de tre husmannsplassene [[Øvre Jerpåsbråten under Jerpåsen|Øvre Jerpåsbråten]], [[Nedre Jerpåsbråten under Jerpåsen|Nedre Jerpåsbråten]] og [[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)|Jerpåsmyra]]. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||