Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}} | {{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}} | ||
{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}} | {{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}} | ||
'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. | '''[[Jesuittordenen]]''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. | ||
På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]–[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814–1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. | På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]–[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814–1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. | ||