Skribenter
87 027
redigeringer
m
→1956
(→1897) |
m (→1956) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
=== 1956 === | === 1956 === | ||
{{thumb|Carl Joachim Hambro 1950.jpg|[[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />|Atelier Rude/[[Oslo museum]]}} | {{thumb|Carl Joachim Hambro 1950.jpg|[[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />|Atelier Rude/[[Oslo museum]]}} | ||
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=morgenbladet>«Jesuitter og Munkordener maa ikke taales», Morgenbladet, 20. januar 2017, side=23</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950. Også FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10.januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wisløff, Carl Fr. | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }} </ref><ref name=morgenbladet /> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref> | Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=morgenbladet>«Jesuitter og Munkordener maa ikke taales», Morgenbladet, 20. januar 2017, side=23</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950. Også FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10.januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wisløff, Carl Fr. | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }} </ref><ref name=morgenbladet /> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref name=VS1954>Valen-Sendstad, Olav. ''Åpent brev til Norges storting 1954''. Utg. Lunde. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102108071}}.</ref> | ||
Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=storting1956 /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre], kommentar fra Erling Borgen i ''[[Dagsavisen]]'' 7. januar 2013</ref><ref name=norderval /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval /> | Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=storting1956 /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre], kommentar fra Erling Borgen i ''[[Dagsavisen]]'' 7. januar 2013</ref><ref name=norderval /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval /> | ||
Hambro markerte seg sammen med [[Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for kommunister og marxister. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å | Hambro markerte seg sammen med [[Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for kommunister og marxister. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slippe denne ordenen inn i landet. | ||
Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref | Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref name=VS1954 /> | ||
Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 /> | Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 /> | ||