Jesuittparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

m
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:


=== Før 1814 ===
=== Før 1814 ===
{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|Collegium Hosianum i Braunsberg i dagens Polen, der flere Norsk barn fikk utdannelse.}}
{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|Den jesuittiske ''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen, der flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}}
Etterhvert som de jesuittiske skolene og universitetene steg i anseelse, ble det også vanlig for velstående norske embetsmannsfamilier å sende sine barn til disse for å få den beste utdannelsen.<ref name=kvellestad /> Dette var både i Roma, men også senere i Belgia, Polen og andre steder. For norske elever var særlig skolen i [[Braniewo|Braunsberg]] ved [[Østersjøen]] attraktiv.<ref name=kvellestad /> Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på [[Messe (katolsk)|katolske messer]], [[Leksikon:Skriftemål|skriftemål]] og [[Leksikon:Nattverd|katolsk nattverd]]. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er [[Lauritz Nilssøn|Laurentius Nicolai Norvegus]]. Skolene fikk også godt ry, med gode lærerkrefter og pedagogiske anerkjente metoder og som holdt ungdommene i streng kustus. Undervisningen var praktisk tilrettelagt og resultatfokusert.<ref name=kvellestad /> Skolene ga utdannelse i ulike disiplier, som litteratur, [[musikk]], teatervitenskap og matematikk.<ref name=kvellestad /> Flere av disse begynte med misjonsvirksomhet i Norden, med utgangspunkt i Polen og Belgia. Det ble etterhvert også en del katolikker i Norge som mer og mindre skjulte sin tro, blant annet [[Laurits Clausen Scabo]] som var biskop i [[Stavanger]] og [[Christopher Hjort]] som var rektor ved [[Oslo katedralskole|Oslo skole]]i årene [[1597]]&ndash;[[1603]]. I 1602 fikk katolikkene i Norge i en periode en egen geistlig.
Etterhvert som de jesuittiske skolene og universitetene steg i anseelse, ble det også vanlig for velstående norske embetsmannsfamilier å sende sine barn til disse for å få den beste utdannelsen.<ref name=kvellestad /> Dette var både i Roma, men også senere i Belgia, Polen og andre steder. For norske elever var særlig skolen i [[Braniewo|Braunsberg]] ved [[Østersjøen]] attraktiv.<ref name=kvellestad /> Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på [[Messe (katolsk)|katolske messer]], [[Leksikon:Skriftemål|skriftemål]] og [[Leksikon:Nattverd|katolsk nattverd]]. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er [[Lauritz Nilssøn|Laurentius Nicolai Norvegus]]. Skolene fikk også godt ry, med gode lærerkrefter og pedagogiske anerkjente metoder og som holdt ungdommene i streng kustus. Undervisningen var praktisk tilrettelagt og resultatfokusert.<ref name=kvellestad /> Skolene ga utdannelse i ulike disipliner, som litteratur, [[musikk]], teatervitenskap og matematikk.<ref name=kvellestad /> Flere av disse begynte med misjonsvirksomhet i Norden, med utgangspunkt i Polen og Belgia. Det ble etterhvert også en del katolikker i Norge som mer og mindre skjulte sin tro, blant annet [[Laurits Clausen Scabo]] som var biskop i [[Stavanger]] og [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]] som var rektor ved [[Oslo katedralskole|Oslo skole]]i årene [[1597]]&ndash;[[1603]]. I 1602 fikk katolikkene i Norge i en periode en egen geistlig.


I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant. I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Som en følge av det kom det i [[1624]] forbud mot at katolske prester oppholdt seg i Danmark-Norge, med trussel om dødsstraff.
I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant. I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Som en følge av det kom det i [[1624]] forbud mot at katolske prester oppholdt seg i Danmark-Norge, med trussel om dødsstraff.
Linje 61: Linje 61:
Ullmanns forslag strøk forbudet mot jesuitter og munkeordener, men jesuittforbudet ble føyet til da forslaget ble støttet at Ullmanns partifrender [[Thomas Georg Münster]] og [[Hans Jacob Horst]]. Et annet forslag ble fremmet av [[Hans Andersen (stortingsrepresentant)|Hans Andersen]] fra Høyre, hvor jesuitt og munkeordensforbudet var fjernet og full religionsutøvelse var tillat «inden Lovs og Ærbarheds Grændser».<ref name=storting1897 /> Et tredje forslag ble fremmet fra Venstremennene [[Ole Olsen Five]] og [[Johannes Okkenhaug]] som ville beholde jesuitt- og munkeordensforbudet, og føye til et forbud mot [[Frimureri|frimurerordner]].<ref name=storting1897 />
Ullmanns forslag strøk forbudet mot jesuitter og munkeordener, men jesuittforbudet ble føyet til da forslaget ble støttet at Ullmanns partifrender [[Thomas Georg Münster]] og [[Hans Jacob Horst]]. Et annet forslag ble fremmet av [[Hans Andersen (stortingsrepresentant)|Hans Andersen]] fra Høyre, hvor jesuitt og munkeordensforbudet var fjernet og full religionsutøvelse var tillat «inden Lovs og Ærbarheds Grændser».<ref name=storting1897 /> Et tredje forslag ble fremmet fra Venstremennene [[Ole Olsen Five]] og [[Johannes Okkenhaug]] som ville beholde jesuitt- og munkeordensforbudet, og føye til et forbud mot [[Frimureri|frimurerordner]].<ref name=storting1897 />


Debatten var preget av hva den praktiske betydningen var av disse forbudene. På denne tiden var det bare jesuittforbudet som hadde [[straffelovgivningen]], hvor en jesuitt som ble oppdaget i Norge kunne dømmes til [[straffarbeid]] på livstid. Dette ble derfor tolket slik at det faktisk ikke var forbud mot at andre medlemmer av klosterordener oppholdt seg i Norge, men bare et forbud mot å opprette ordener i landet.<ref name=storting1897 /> Videre ble det diskutert om det var behov for endringen etter kravene i Grunnlovens daværende § 112. Da det ikke hadde vært noen uheldige erfaringer med jesuittforbudet, ble det hevdet at det ikke var noen grunn til å fjerne det. Det ble også i debatten trukket fram at andre land hadde hatt tilsvarende forbud mot jesuitter, men hadde fjernet dem.
Debatten var preget av hva den praktiske betydningen var av disse forbudene. På denne tiden var det bare jesuittforbudet som var med i [[straffelovgivningen]], hvor en jesuitt som ble oppdaget i Norge kunne dømmes til [[straffarbeid]] på livstid. Dette ble derfor tolket slik at det faktisk ikke var forbud mot at andre medlemmer av klosterordener oppholdt seg i Norge, men bare et forbud mot å opprette ordener i landet.<ref name=storting1897 /> Videre ble det diskutert om det var behov for endringen etter kravene i Grunnlovens daværende § 112. Da det ikke hadde vært noen uheldige erfaringer med jesuittforbudet, ble det hevdet at det ikke var noen grunn til å fjerne det. Det ble også i debatten trukket fram at andre land hadde hatt tilsvarende forbud mot jesuitter, men hadde fjernet dem.


Resultatet av debatten ble at forbudet mot «munkeordener» ble fjernet da det allikevel ikke fantes noen sanksjons- og håndhevelsesmulighet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk imidlertid flertall, 63 for og 43 mot, men ikke det kvalifiserte flertallet på 2/3.<ref name=storting1897 />
Resultatet av debatten ble at forbudet mot «munkeordener» ble fjernet da det allikevel ikke fantes noen sanksjons- og håndhevelsesmulighet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk imidlertid flertall, 63 for og 43 mot, men ikke det kvalifiserte flertallet på 2/3.<ref name=storting1897 />
Linje 73: Linje 73:
=== 1956 ===
=== 1956 ===
{{thumb|Carl Joachim Hambro 1950.jpg|[[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />|Atelier Rude/[[Oslo museum]]}}
{{thumb|Carl Joachim Hambro 1950.jpg|[[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />|Atelier Rude/[[Oslo museum]]}}
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=morgenbladet>«Jesuitter og Munkordener maa ikke taales», Morgenbladet, 20. januar 2017, side=23</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950. Også FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10.januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wisløff, Carl Fr.  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }} </ref><ref name=morgenbladet /> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Olav | utgivelsesår = 1954 | tittel = Åpent brev til Norges storting 1954: vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse? | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 | side = }} </ref>
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=morgenbladet>«Jesuitter og Munkordener maa ikke taales», Morgenbladet, 20. januar 2017, side=23</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950. Også FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10.januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wisløff, Carl Fr.  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }} </ref><ref name=morgenbladet /> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref name=VS1954>Valen-Sendstad, Olav. ''Åpent brev til Norges storting 1954''. Utg. Lunde. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102108071}}.</ref>


Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=storting1956 /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre], kommentar fra Erling Borgen i ''[[Dagsavisen]]'' 7. januar 2013</ref><ref name=norderval /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval />
Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=storting1956 /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre], kommentar fra Erling Borgen i ''[[Dagsavisen]]'' 7. januar 2013</ref><ref name=norderval /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval />


Hambro markerte seg sammen med [[Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for kommunister og marxister. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slipe denne ordenen inn i landet.
Hambro markerte seg sammen med [[Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for kommunister og marxister. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slippe denne ordenen inn i landet.


Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071  ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''], bokylla.no, besøkt 22. mars 2014</ref>
Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref name=VS1954 />


Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 />
Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 />
Linje 107: Linje 107:
[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
[[Kategori:1814]]
[[Kategori:1814]]
[[Kategori:1956]]
[[Kategori:1956]]
{{bm}}
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
Skribenter
87 027

redigeringer