Skribenter
87 027
redigeringer
→Før 1814: typo
(→Før 1814: typo) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
=== Før 1814 === | === Før 1814 === | ||
{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|Den jesuittiske ''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen, der flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}} | {{thumb|Collegium Hosianum.JPG|Den jesuittiske ''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen, der flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}} | ||
Etterhvert som de jesuittiske skolene og universitetene steg i anseelse, ble det også vanlig for velstående norske embetsmannsfamilier å sende sine barn til disse for å få den beste utdannelsen.<ref name=kvellestad /> Dette var både i Roma, men også senere i Belgia, Polen og andre steder. For norske elever var særlig skolen i [[Braniewo|Braunsberg]] ved [[Østersjøen]] attraktiv.<ref name=kvellestad /> Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på [[Messe (katolsk)|katolske messer]], [[Leksikon:Skriftemål|skriftemål]] og [[Leksikon:Nattverd|katolsk nattverd]]. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er [[Lauritz Nilssøn|Laurentius Nicolai Norvegus]]. Skolene fikk også godt ry, med gode lærerkrefter og pedagogiske anerkjente metoder og som holdt ungdommene i streng kustus. Undervisningen var praktisk tilrettelagt og resultatfokusert.<ref name=kvellestad /> Skolene ga utdannelse i ulike | Etterhvert som de jesuittiske skolene og universitetene steg i anseelse, ble det også vanlig for velstående norske embetsmannsfamilier å sende sine barn til disse for å få den beste utdannelsen.<ref name=kvellestad /> Dette var både i Roma, men også senere i Belgia, Polen og andre steder. For norske elever var særlig skolen i [[Braniewo|Braunsberg]] ved [[Østersjøen]] attraktiv.<ref name=kvellestad /> Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på [[Messe (katolsk)|katolske messer]], [[Leksikon:Skriftemål|skriftemål]] og [[Leksikon:Nattverd|katolsk nattverd]]. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er [[Lauritz Nilssøn|Laurentius Nicolai Norvegus]]. Skolene fikk også godt ry, med gode lærerkrefter og pedagogiske anerkjente metoder og som holdt ungdommene i streng kustus. Undervisningen var praktisk tilrettelagt og resultatfokusert.<ref name=kvellestad /> Skolene ga utdannelse i ulike disipliner, som litteratur, [[musikk]], teatervitenskap og matematikk.<ref name=kvellestad /> Flere av disse begynte med misjonsvirksomhet i Norden, med utgangspunkt i Polen og Belgia. Det ble etterhvert også en del katolikker i Norge som mer og mindre skjulte sin tro, blant annet [[Laurits Clausen Scabo]] som var biskop i [[Stavanger]] og [[Christopher Hjort]] som var rektor ved [[Oslo katedralskole|Oslo skole]]i årene [[1597]]–[[1603]]. I 1602 fikk katolikkene i Norge i en periode en egen geistlig. | ||
I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant. I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Som en følge av det kom det i [[1624]] forbud mot at katolske prester oppholdt seg i Danmark-Norge, med trussel om dødsstraff. | I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant. I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Som en følge av det kom det i [[1624]] forbud mot at katolske prester oppholdt seg i Danmark-Norge, med trussel om dødsstraff. | ||