Johan C.W. Juuhl: Forskjell mellom sideversjoner

Johan C.W. Juuhl (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 12:10

93 byte lagt til , 1. des. 2011

ingen redigeringsforklaring

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

58 567

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Johan Christian Walhammer Juuhl''' (født på [[Brattholmen (Litlesotra)|Brattholmen]] i [[Fjell kommune]] 27. mai [[1866]], død i [[Bergen]] 15. juli [[1947]]). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att.
+<onlyinclude>'''[[Johan C.W. Juuhl|Johan Christian Walhammer Juuhl]]''' (født på [[Brattholmen (Litlesotra)|Brattholmen]] i [[Fjell kommune]] 27. mai [[1866]], død i [[Bergen]] 15. juli [[1947]]). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att. </onlyinclude>
 I minneordet over Johan Juuhl skreiv Morgenavisen:
-"Det grå riket" kalte han "strilelandet", men det ble ikke grått i hans gjengivelse, det ble fargerikt og levende, og bok etter bok skrev han om menneskene og landet ute ved kysten - bøker som var sterkt preget av det grundige kjenskapet forfatteren hadde til emnet og av hans kjærlighet til det værhårde øylandet og til dem som bodde der. Sikkert har hans forfatterskap i stor utstrekning bidratt til å gjøre øygarden kjent, og hans i beste forstand folkelige bøker er blitt spredt over hele landet.
+{{sitat|"Det grå riket" kalte han "strilelandet", men det ble ikke grått i hans gjengivelse, det ble fargerikt og levende, og bok etter bok skrev han om menneskene og landet ute ved kysten - bøker som var sterkt preget av det grundige kjenskapet forfatteren hadde til emnet og av hans kjærlighet til det værhårde øylandet og til dem som bodde der. Sikkert har hans forfatterskap i stor utstrekning bidratt til å gjøre øygarden kjent, og hans i beste forstand folkelige bøker er blitt spredt over hele landet.}}
-Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av [[Litlesotra]] i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet.
+<onlyinclude>Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av [[Litlesotra]] i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet. </onlyinclude>
 Dottera til Anders Magnussen, Engel Karine (1813-1892) vart gift med Johan Vilhelm Juuhl (1794-1868), som kjøpte Brattholmen i 1844. Her slo familien Juuhl seg til som gjestgjevarar og handelsfolk.
@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 Engel Karine og Johan Vilhelm fekk sonen Hans Johan Wilhelm Juuhl (1839-1888). Han var ein dominerande figur i Fjell frå han overtok som gjestgjevar og handelsmann i Brattholmen i 1862. Han var aktiv i samfunnslivet, og hadde mellom anna vervet som ordførar i kommunen frå 1868 til 1887. Han gifta seg med Johanna (Hanna) Berntine Bjelland (1841-1932) og dei fekk fire søner: Johan C. W. (1866), Harald (1872), Hjalmar (1877) og Rikhard (1885). Ved folketeljinga i 1875 er familien registrert som busette i Brattholmen. Mor til Hans Johan Wilhelm og tre tenarar er også nemnde i hushaldet.
-Sjølv om Johan C. W. Juuhl voks opp på strilelandet, tilhøyrde ikkje familien strilekulturen. Familien hadde derimot sterke band til Bergen og bykulturen. Likevel vart han godt kjent med strilane og veremåten deira. Særleg i butikklokalet til faren i Brattholmen, må den unge Johan ha hatt godt høve til å oppleva strilane og den folkelege kulturen på øyane vest for Bergen.
+Sjølv om Johan C.W. Juuhl voks opp på strilelandet, tilhøyrde ikkje familien strilekulturen. Familien hadde derimot sterke band til Bergen og bykulturen. Likevel vart han godt kjent med strilane og veremåten deira. Særleg i butikklokalet til faren i Brattholmen, må den unge Johan ha hatt godt høve til å oppleva strilane og den folkelege kulturen på øyane vest for Bergen.
 I og med at Johan var eldste son i familien, hadde nok familien tenkt at han skulle overta handels- og gjestgjevarstaden i Brattholmen. Då faren døydde i 1888, var Johan 22 år gammal. Firmaet vart drive vidare under det gamle namnet, H. J. W. Juuhl. Johan tok over styringa av forretninga, truleg saman med mora. I februar 1890 brann den gamle hovudbygningen i Brattholmen, men Juuhlfamilien bygde eit nytt, i sveitserstil, som stod ferdig året etter.
@@ Linje 136: / Linje 136: @@
 [[Kategori:Fødsler i 1866]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1947]]
+{{f1}}