Skribenter
87 027
redigeringer
→Johan Caspar de Cicignon som katolikk
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. | Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. | ||
Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], | Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. | ||
Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at | Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant på Fredrikstad festning]], en stillig han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||