Skribenter
87 027
redigeringer
→Johan Caspar de Cicignon som katolikk
(→Kilder) |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], tok han straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[Den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. | Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], tok han straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[Den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. | ||
Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at han våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant på Fredrikstad festning]], en stillig han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. | Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at han våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant på Fredrikstad festning]], en stillig han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||