Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | ||
== | ==Cicignon bygger av fortifikasjoner og som byplanlegger== | ||
I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Året etter ble han generalmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]] og [[Akerøy fort]] ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Året etter ble han generalmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]] og [[Akerøy fort]] ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | ||
Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] | Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i [[Fredrikstad|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. | |||
==Johan Caspar de Cicignon som katolikk== | ==Johan Caspar de Cicignon som katolikk== | ||