Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|Johan Caspar de Cicignon|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|Johan Caspar de Cicignon|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | ||
'''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. | '''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude> | ||
Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. | <onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude> | ||
Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude> | <onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i [[Fredrikstad|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
== Katolikk == | == Katolikk == | ||