Johan Caspar de Cicignon: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i Luxemburg, død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Cicignon kom fra en adelig familie i Luxemburg. I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1677) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentllige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691. Cicignon var gift med Anne Sophie von Hagedorn (død 1667) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667.</onlyinclude>

Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]]. I [[1662]] kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]]. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. I sin periode som kommandant i [[Bergen]] la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.  

Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675&ndash;1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Året etter ble han generalmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]] og [[Akerøy fort]] ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.