Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. | Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. | ||
Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691. </onlyinclude> | Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | ||
== | == Fortifikasjoner == | ||
I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Først året etter ble han generalmajor og da hadde han blitt forbigått flere ganger av yngre kolleger. Dette kan ha skyldes nederlaget i slaget ved Lund. Selv om Cicignon stod utenfor [[fortifikasjonsetaten]] ble likevel overinspektør og «overingeniør» for festningsverkene. | I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Først året etter ble han generalmajor og da hadde han blitt forbigått flere ganger av yngre kolleger. Dette kan ha skyldes nederlaget i slaget ved Lund. Selv om Cicignon stod utenfor [[fortifikasjonsetaten]] ble likevel overinspektør og «overingeniør» for festningsverkene. | ||
I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon|donjonfestningene]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Akerøy fort|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon|donjonfestningene]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Akerøy fort|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | ||
== Trondheim == | |||
Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||