Veiledere
3 417
redigeringer
m (lenkeretting) |
m (→Cicignons militære karriere: lenke) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Cicignons militære karriere== | ==Cicignons militære karriere== | ||
Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]]. I [[1662]] kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]]. I [[1664]] ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte å erobre en | Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]]. I [[1662]] kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]]. I [[1664]] ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. I sin periode som kommandant i [[Bergen]] la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark. | ||
Under [[Den skånske krig]] eller [[Den skånske krig|Gyldenløvefeiden]] fra 1675-1679, tjenestegjorde han på danske side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland. | Under [[Den skånske krig]] eller [[Den skånske krig|Gyldenløvefeiden]] fra 1675-1679, tjenestegjorde han på danske side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland. |