Johan Castberg: Forskjell mellom sideversjoner

Skreiv for Oplandenes Avis
(Skreiv for Oplandenes Avis)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926).|[[Mjøsmuseet]]}}
<onlyinclude>{{thumb|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926).|[[Mjøsmuseet]]}}
'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude>
'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude>


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude>
<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude>


Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth  Anker|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim.  
Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth  Anker|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim. Karen og Johan Castberg var foreldrene til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).


== Jusstudier ==
== Jusstudier ==
Johan Castberg gikk latinskolen i Skien tok examen artium i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine''.
Johan Castberg gikk [[latinskole]]n i Skien og tok [[examen artium]] i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine''.


I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere.
 
I 1880-åra skreiv han også for ''[[Oplandenes Avis]]'', som ble utgitt av venstremannen [[Olaus Arvesen]]. Han hadde i 1862 grunnlagt Sagatun folkehøgskole sammen med Castbergs svigerfar.


== Gjøvik og Toten ==
== Gjøvik og Toten ==
Linje 19: Linje 21:
== Død og gravlagt i Oslo ==
== Død og gravlagt i Oslo ==


{{thumb høyre|Johan Castberg gravminne.jpg|Johan Castbergs gravminne ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Her ligger også kona Karen, sønnen Frede, svigerdatteren Ella og barnebarnet Sissel.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Johan Castberg gravminne.jpg|Johan Castbergs gravminne ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Her ligger også kona Karen, sønnen Frede, svigerdatteren Ella og barnebarnet Sissel.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.


Linje 30: Linje 32:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/nynorske-aviser-blad-og-tidsskrift/oplandenes-avis//30/86396/ Allkunne: «Oplandenes Avis».]
*Bjørnson, Øyvind: «'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan Castberg», i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): ''Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997'', Bergen 1997.
*Bjørnson, Øyvind: «'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan Castberg», i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): ''Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997'', Bergen 1997.
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: «Johan Castberg», i ''Norsk biografisk leksikon II'']
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: «Johan Castberg», i ''Norsk biografisk leksikon II'']
Linje 55: Linje 59:
{{DEFAULTSORT:CASTBERG, JOHAN}}
{{DEFAULTSORT:CASTBERG, JOHAN}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
Linje 64: Linje 64:
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Høyesterett]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer