Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
småpirk
Ingen redigeringsforklaring |
(småpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet}}'''Johan Castberg''' (født 21. september 1862 i [[Brevik]], død 24. desember 1926 i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fr faren. Castberg var partiet [[ | <onlyinclude>{{thumb høyre|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet}}'''Johan Castberg''' (født 21. september 1862 i [[Brevik]], død 24. desember 1926 i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fr faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder. | ||
Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.</onlyinclude> | Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | ||
Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. Her skulle han drive sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også var Arbeiderdemokrat-politiker, tok over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra villaen [[Fredevik]] på Gjøvik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. | Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. Her skulle han drive sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også var Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra villaen [[Fredevik]] på Gjøvik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. | ||
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | ||