Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tilleggsoppl (familie)
(Tilleggsoppl (familie)) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926).|[[Mjøsmuseet]]}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|castberg.jpg|Johan Castberg (1862-1926).|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder. | '''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude> | ||
Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og | == Bakgrunn og familie == | ||
<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude> | |||
Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth Anker|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim. | |||
== Jusstudier == | == Jusstudier == | ||
Johan Castberg gikk latinskolen i Skien tok examen artium i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine''. | |||
Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine''. | |||
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977). | I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977). | ||