Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
bilde Johan Castberg gravminne
m (lenkeretting) |
(bilde Johan Castberg gravminne) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | ||
{{thumb høyre|Fredevik.jpg|Johan Castberg bygde ca. 1898 villaen Fredevik i [[Østre Totenveg]] 10. Foto: Mjøsmuseet}}Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (gard i Vardal)|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. | {{thumb høyre|Fredevik.jpg|Johan Castberg bygde ca. 1898 villaen Fredevik i [[Østre Totenveg]] 10. Foto: Mjøsmuseet}} | ||
{{thumb høyre|Johan Castberg gravminne.jpg|Johan Castberg, gravminne ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.}} | |||
Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (gard i Vardal)|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. | |||
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | ||
Castberg har etter sin død fått flere æresbevisninger. Blant disse er gatene [[Johan Castbergs vei (Oslo)|Johan Castbergs vei]] i Oslo og [[Johan Castbergs gate]] på Gjøvik. | Castberg har etter sin død fått flere æresbevisninger. Blant disse er gatene [[Johan Castbergs vei (Oslo)|Johan Castbergs vei]] i Oslo og [[Johan Castbergs gate]] på Gjøvik. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
Det er bevart ei større brevsamling etter Johan Castberg. Hoveddelen av samlinga befinner seg ved [[Nasjonalbiblioteket]], mens resten oppbevares ved Opplandsarkivets avdeling på [[Mjøsmuseet]]. En del av [[Kjeldearkiv:Johan Castbergs brevsamling|disse breva]] ble digitalisert i 2009/2010. | Det er bevart ei større brevsamling etter Johan Castberg. Hoveddelen av samlinga befinner seg ved [[Nasjonalbiblioteket]], mens resten oppbevares ved Opplandsarkivets avdeling på [[Mjøsmuseet]]. En del av [[Kjeldearkiv:Johan Castbergs brevsamling|disse breva]] ble digitalisert i 2009/2010. | ||