Johan Christian Collett: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Johan Christian Collett''' var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.
{{thumb|Johan Christian Collett gravminne.jpg| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var først fullmektig, senere byråsjef i Finans-, handels- og tolldepartementet, deretter byråsjef og etter hvert ekspedisjonssekretær i [[Indredepartementet|Departementet for det Indre]].  Fra 1843 til utnevnelsen som amtmann var Collett medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''.


Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.
Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til [[Indredepartementet]], for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på [[Mjøsa]], og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.


Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]] bodde der.
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115.
*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055034831|Johan Christian Collett}}.


{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}
{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2019 kl. 12:39

Johan Christian Collett er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Johan Christian Collett (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var først fullmektig, senere byråsjef i Finans-, handels- og tolldepartementet, deretter byråsjef og etter hvert ekspedisjonssekretær i Departementet for det Indre. Fra 1843 til utnevnelsen som amtmann var Collett medredaktør av Departements-Tidende.

Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861. Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden SteinbergToten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, Christian Jensen, bodde der.

Kilder og litteratur

  • Feiring, Trond: Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring, Lillehammer 2004, s. 115.

Eksterne lenker