Johan Christian Collett: Forskjell mellom sideversjoner
m (wikify) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Johan Christian Collett''' var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | '''Johan Christian Collett''' var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | ||
Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | ||
Sideversjonen fra 11. apr. 2008 kl. 20:34
Johan Christian Collett var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861.
Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden Steinberg i Vestre Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Collets etterfølger, Christian Jensen bodde der.
Kilder og litteratur
- Feiring, Trond: Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring, Lillehammer 2004, s. 115.