Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
({{bm}}) |
(lenke til Steinberg) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | '''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | ||
Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | ||
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]] bodde der. | Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |