Johan Christian Collett: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til Steinberg) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| Johan Christian Collett gravminne.jpg| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb|Johan Christian Collett gravminne.jpg| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var | '''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var først fullmektig, senere byråsjef i Finans-, handels- og tolldepartementet, deretter byråsjef og etter hvert ekspedisjonssekretær i [[Indredepartementet|Departementet for det Indre]]. Fra 1843 til utnevnelsen som amtmann var Collett medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''. | ||
Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til [[Indredepartementet]], for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på [[Mjøsa]], og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. | ||
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der. | Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der. | ||
Nåværende revisjon fra 2. nov. 2019 kl. 12:39
Johan Christian Collett (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var først fullmektig, senere byråsjef i Finans-, handels- og tolldepartementet, deretter byråsjef og etter hvert ekspedisjonssekretær i Departementet for det Indre. Fra 1843 til utnevnelsen som amtmann var Collett medredaktør av Departements-Tidende.
Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861. Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden Steinberg på Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, Christian Jensen, bodde der.
Kilder og litteratur
- Feiring, Trond: Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring, Lillehammer 2004, s. 115.