Johan Christian Collett: Forskjell mellom sideversjoner
(Gravminne) |
(hbr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| Johan Christian Collett gravminne.jpg| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | '''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115. | *Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052055034831|Johan Christian Collett}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}} | {{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}} | ||
Sideversjonen fra 21. des. 2015 kl. 13:17
Johan Christian Collett (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861.
Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden Steinberg i Vestre Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.
Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, Christian Jensen bodde der.
Kilder og litteratur
- Feiring, Trond: Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring, Lillehammer 2004, s. 115.