291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. | '''[[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. | ||
Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). | == Slekt og familie == | ||
Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta [[Collett]]. | |||
I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident. | |||
== Liv og virke == | |||
Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham. | Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham. | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | ||
Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det | Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det Norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]]. | ||
Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. | Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. | ||
| Linje 32: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Eidsvollsmenn]] | [[Kategori:Eidsvollsmenn]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | [[Kategori:Vasaorden]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | |||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
| Linje 37: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1775]] | [[Kategori:Fødsler i 1775]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1827]] | [[Kategori:Dødsfall i 1827]] | ||
{{bm}} | |||