291 440
redigeringer
m (etterkommer Hjalmar Steenstrup) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1803 gifta han seg med Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident. | Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1803 gifta han seg med Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident. | ||
Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av | Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham. | ||
I studenttida gikk Collett inn i [[Det norske Selskab]], hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som [[kopist]] på [[Rentekammeret|Rentekammerets throndhjemske Kontor]]. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i [[Buskerud]] og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han [[Lier sogneselskap|Lier]], [[Røken sogneselskap|Røken]] og [[Hurum sogneselskap|Hurum]] [[sogneselskap]]. | I studenttida gikk Collett inn i [[Det norske Selskab]], hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som [[kopist]] på [[Rentekammeret|Rentekammerets throndhjemske Kontor]]. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i [[Buskerud]] og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han [[Lier sogneselskap|Lier]], [[Røken sogneselskap|Røken]] og [[Hurum sogneselskap|Hurum]] [[sogneselskap]]. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | ||
Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på | Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av Vasaorden, og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden. | ||
Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. | Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. |
redigeringer