Johan Didrik Behrens: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Johan Diederich Behrens arbeidsrom.jpeg|Behrens i sitot arbeidsrom i sitt hjem i [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 6|[[Marthinius Skøien]]}}
{{thumb|Johan Diederich Behrens arbeidsrom.jpeg|Behrens i sitot arbeidsrom i sitt hjem i [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 6|[[Marthinius Skøien]].}}
{{thumb|Oslo. Vår frelsers gravlund. Johann D. Behrens grav - NB MS G4 0631.jpg|Behrens' gravminne på Vår Frelsers gravlund.|[[Marthinius Skøien]].}}
'''[[Johan Didrik Behrens]]''', også skrevet '''Johan Diederich Behrens''' (født [[26. februar]] [[1820]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1890]] i [[Kristiania]]) var en kordirigent og sangpedagog.
'''[[Johan Didrik Behrens]]''', også skrevet '''Johan Diederich Behrens''' (født [[26. februar]] [[1820]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1890]] i [[Kristiania]]) var en kordirigent og sangpedagog.


Behrens var en foregangsmann for norsk mannskorsang og skolesangundervisning i Norge. Han ble kalt «Sangerfestenes Fader» og deltok i den langvarige salmesangstrid med særlig [[Ludvig Mathias Lindeman]] om rytme og sangstil i norsk salmesang. Her ble det diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler, noe Behrens var en talsmann for. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte [[Ole Andreas Lindeman|sin fars]] oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidlertid en strid som pågikk i nærmere 30 år.
== Kor ==
Behrens var en foregangsmann for norsk mannskorsang og skolesangundervisning i Norge og ble kalt «Sangerfestenes Fader». Han stiftet i 1845, mens han var teologistudent, [[Den Norske Studentersangforening]], og gjenopprettet i 1847 [[Handelsstandens Sangforening]] og i 1848 [[Oslo Håndverker Sangforening|Kristiania Haandværker Sangforening]] og stiftet i 1875 Johaniterne.
 
Han var også sanglærer ved flere institusjoner, blant annet [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]], som han hadde fra 1846 til sin død, og ved [[Krigsskolen]].
 
Behrens dirigerte den første offentlige framføringen av «[[Ja, vi elsker dette landet]]», 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814. Dette var med et mannskor av 20 sangere fra Den Norske Studentersangforening. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.
 
== Utgivelser ==
Behrens fikk også stor betydning gjennom sine utgivelser av utgaver av mannskorsanger, særlig ''Samling af flerstemmige mandssange'' i 1845–82, og skriftet ''Om den lutherske Salmesang og dens Gjenindførelse i Den Norske Kirke'' i 1858, som ble innledningen til den langvarige salmesangstriden.
 
== Salmesangstriden ==
Denne striden var særlig med [[Ludvig Mathias Lindeman]] og handlet om rytme og sangstil i norsk salmesang. Det ble det diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler, noe Behrens var en talsmann for. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte [[Ole Andreas Lindeman|sin fars]] oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidlertid en strid som pågikk i nærmere 30 år.
 
== Anerkjennelser ==
Behrens ble i [[1869]] utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]]. Etter hjemkomsten fra Verdensutstillingen i Paris 1878 hvor han med Den norske Studentersangforening hadde representert mannkorbevegelsen i Norge, ble han tildelt [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]]. I 1889 bevilget Stortinget ham pensjon av statskassen.


[[Behrens’ gate]]  i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] fikk i [[1896]] navn etter ham.
[[Behrens’ gate]]  i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] fikk i [[1896]] navn etter ham.
Linje 9: Linje 24:
*[https://nbl.snl.no/Johan_Diederich_Behrens Johan Diederich Behrens] i [[Norsk biografisk leksikon]]
*[https://nbl.snl.no/Johan_Diederich_Behrens Johan Diederich Behrens] i [[Norsk biografisk leksikon]]
*[https://snl.no/Johan_Didrik_Behrens Johan Didrik Behrens] i [[Store norske leksikon]]
*[https://snl.no/Johan_Didrik_Behrens Johan Didrik Behrens] i [[Store norske leksikon]]
*[https://snl.no/Salmesangstriden Samlesangstriden] i [[Store norske leksikon]]
*{{Hbr1-1|pf01053257056119|Johan Didrik Behrens}}.
== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= Ivar Hanssen-Bauer
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1988
  | artikkel=
  | tittel= En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908133
}}
* ''Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum'' ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
* Leif J.Ryan: ''Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883.'' ISBN 82-8112-017-7


{{DEFAULTSORT:Behrens, Johan}}
{{DEFAULTSORT:Behrens, Johan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Sangere]]
Linje 18: Linje 59:
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1820]]
[[Kategori:Fødsler i 1820]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
{{bm}}