Johan Falkberget: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
==Unge år==
==Unge år==


Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]], og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.
Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga kommune|Tolga]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.


Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren hadde beholdt navnet Lillebakken fra stedet han tidligere bodde. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss», en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.  
Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss», en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.  


I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling|pf01037447003166|Johan Petter Falkberget|1900|Røros herred}}.</ref>
I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling|pf01037447003166|Johan Petter Falkberget|1900|Røros herred}}.</ref>