Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «med med» til «med»
(→Virke) |
m (Teksterstatting – «med med» til «med») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]] | <onlyinclude>{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri fra 1871 av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]]. |maler=[[Knud Bergslien]]/[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
'''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver. | '''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.</onlyinclude> | ||
== Familie og bakgrunn == | == Familie og bakgrunn == | ||
Han var sønn av kjøpmann Knud Eckersberg (f. 1792) og Marie Cathrine Rude (f. 1795). Etter farens vilje skulle han ble handelsmann, men var som barn var han ikke særlig flink på skolen. Han viste imidlertid praktiske evner, og ble som 16-åring sendt til et handelshus i Edam i [[Nederland]] for å lære tidens handelsspråk. Her ble han også kjent med den nederlandske malerkunsten og ble sterkt grepet av denne. Han begynte å male på egenhånd og øvde seg på å kopiere de store mestrene. | Han var sønn av kjøpmann Knud Eckersberg (f. 1792) og Marie Cathrine Rude (f. 1795). Etter farens vilje skulle han ble handelsmann, men var som barn var han ikke særlig flink på skolen. Han viste imidlertid praktiske evner, og ble som 16-åring sendt til et handelshus i Edam i [[Nederland]] for å lære tidens handelsspråk. Her ble han også kjent med den nederlandske malerkunsten og ble sterkt grepet av denne. Han begynte å male på egenhånd og øvde seg på å kopiere de store mestrene. | ||
{{thumb|Norsk dal - Eckersberg.png|«Norsk dal» fra 1850|[[Nasjonalgalleriet]]}} | {{thumb|Norsk dal - Eckersberg.png|«Norsk dal» fra 1850|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
I [[1841]] ble han kalt hjem av faren for å arbeide i en agenturforretning i Christiania. Eckersberg fortsatte å tegne og male utenom arbeidstiden. I et brev til Christiania Kunstforening november 1842 opplyste han, at han «der i nogen Tid har været beskjæftiget med Landskabsmaling» og søkte om å få låne av foreningens malerisamling til kopiering. | I [[1841]] ble han kalt hjem av faren for å arbeide i en agenturforretning i Christiania. Eckersberg fortsatte å tegne og male utenom arbeidstiden. I et brev til [[Christiania Kunstforening]] november 1842 opplyste han, at han «der i nogen Tid har været beskjæftiget med Landskabsmaling» og søkte om å få låne av foreningens malerisamling til kopiering. | ||
== Utdannelse == | == Utdannelse == | ||
{{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | {{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | <onlyinclude>Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | ||
Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden. | Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.</onlyinclude> | ||
Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden | Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Eckersberg flyttet i 1848 til Christiania, og bodde hovedsakelig der, og om sommeren i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]], var Eckersberg bosatt i Christiania, om sommeren ved Sandvika, bortsett fra de to årene på Madeira og det etterfølgende halvannet år i Düsseldorf. | Eckersberg flyttet i 1848 til Christiania, og bodde hovedsakelig der, og om sommeren i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]], var Eckersberg bosatt i Christiania, om sommeren ved Sandvika, bortsett fra de to årene på Madeira og det etterfølgende halvannet år i Düsseldorf. | ||
Han ble 2. oktober 1850 gift | Han ble 2. oktober 1850 gift med Laura Martine Hansen (27. desember 1821–23. mars 1878), datter av [[marketenter]] Lars Hansen og Anne Karine Bodin. | ||
Han ble i 1850 opptatt som medlem i Det Norske Kunstakademi, dvs. Tegneskolens direksjon, som fungerte som landets høyeste kunstautoritet. Dette gjorde at Eckersberg rykket opp blant de ledende norske malere. Han satt også i styret for [[Nasjonalgalleriet]] og Tegneskolen 1851–69 og i styret for Christiania Kunstforening fra 1864. Denne viste seg som en nødvendig støtte for ham opp gjennom årene gjennom kunstforeningens årlige kjøp av hans bilder til utlodning. | Han ble i 1850 opptatt som medlem i Det Norske Kunstakademi, dvs. Tegneskolens direksjon, som fungerte som landets høyeste kunstautoritet. Dette gjorde at Eckersberg rykket opp blant de ledende norske malere. Han satt også i styret for [[Nasjonalgalleriet]] og Tegneskolen 1851–69 og i styret for Christiania Kunstforening fra 1864. Denne viste seg som en nødvendig støtte for ham opp gjennom årene gjennom kunstforeningens årlige kjøp av hans bilder til utlodning. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Det hadde vakt kritikk at Eckersberg ikke kom med i utsmykningen av [[Oscarshall]] i 1850, men etter at [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] i 1852 kjøpte løkkeeiendommen som senere fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og i 1859 oppførte dagens bygning, med arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], fikk Eckersberg i oppdrag å utsmykke et rundt rom med norske norske skoglandskap, blant annet med motiver fra Heftyes eiendom [[Sarabråten]]. Maleriene ble utført på muren i olje, og står nå i vår nyere kunst som et tidlig forsøk på veggutsmykning. | Det hadde vakt kritikk at Eckersberg ikke kom med i utsmykningen av [[Oscarshall]] i 1850, men etter at [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] i 1852 kjøpte løkkeeiendommen som senere fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og i 1859 oppførte dagens bygning, med arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], fikk Eckersberg i oppdrag å utsmykke et rundt rom med norske norske skoglandskap, blant annet med motiver fra Heftyes eiendom [[Sarabråten]]. Maleriene ble utført på muren i olje, og står nå i vår nyere kunst som et tidlig forsøk på veggutsmykning. | ||
Eckersbergs kunstneriske produksjon ble svært omfattende, og han skildret ulike sider ved naturen, og i de senere årene fikk landskapet på Østlandet større plass. Men han gjorde størt lykke med sine store høyfjellsbilleder, som «Solnedgang på fjellet» fra 1865 og «Fra Jotunheimen» fra 1866, det siste innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Disse har storslåtte, fast oppbygd utsyn mot vidder og fjerne fjell, uten den detaljerte forgrunnsvegetasjon, som ofte er i hans bilder og som kan virke som pirkete distraksjoner. [[Sigurd Willoch]] skrev om «Fra Jotunheimen»: «Så mektig er rommet, så lett og kjølig er luften, så storlinjet og majestetisk er fjellet.» I motsetning til mange av den tids bilder, har disse bildene åpenhet, lys og friske farger, og er | Eckersbergs kunstneriske produksjon ble svært omfattende, og han skildret ulike sider ved naturen, og i de senere årene fikk landskapet på Østlandet større plass. Men han gjorde størt lykke med sine store høyfjellsbilleder, som «Solnedgang på fjellet» fra 1865 og «Fra Jotunheimen» fra 1866, det siste innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Disse har storslåtte, fast oppbygd utsyn mot vidder og fjerne fjell, uten den detaljerte forgrunnsvegetasjon, som ofte er i hans bilder og som kan virke som pirkete distraksjoner. [[Sigurd Willoch]] skrev om «Fra Jotunheimen»: «Så mektig er rommet, så lett og kjølig er luften, så storlinjet og majestetisk er fjellet.» I motsetning til mange av den tids bilder, har disse bildene åpenhet, lys og friske farger, og er representanter for de av hans sene bilder som har sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. | ||
=== Malerskole === | === Malerskole === | ||
Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | ||
Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Christian Skredsvig]]. De to siste var blant hans siste elever. | Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Christian Skredsvig]]. De to siste var blant hans siste elever. | ||
På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Han har gater oppkalt etter seg: [[Eckersbergs gate (Oslo)]] og [[Eckersbergs gate (Tønsberg)]]. | Han har gater oppkalt etter seg: [[Eckersbergs gate (Oslo)]] og [[Eckersbergs gate (Tønsberg)]]. | ||
Johan Fredrik Eckersberg ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], men graven er slettet. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
* [https://nkl.snl.no/Johan_Fredrik_Eckersberg Johan Fredrik Eckersberg] i Norsk kunstnerleksikon | * [https://nkl.snl.no/Johan_Fredrik_Eckersberg Johan Fredrik Eckersberg] i Norsk kunstnerleksikon | ||
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=Johan+Fredrik+Eckersberg Johan Fredrik Eckersberg] i [[Digitalt Museum]] | * [http://digitaltmuseum.no/search?query=Johan+Fredrik+Eckersberg Johan Fredrik Eckersberg] i [[Digitalt Museum]] | ||
* {{Hbr1-1|pl00000000027449|Johan Fredrik Eckersberg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Eckersberg, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Eckersberg, Johan}} | ||
| Linje 75: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
| Linje 81: | Linje 85: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1870]] | [[Kategori:Dødsfall i 1870]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||