291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo|Christiania]]. | '''[[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo|Christiania]]. | ||
Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. | Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref> | ||
Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]]. | Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]]. | ||