Johan Grøttumsbråten: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940. | Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940. | ||
Johan Grøttumsbråten døde 21. | Johan Grøttumsbråten døde 21. jaunar 1983. I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet: | ||
{{sitat|Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire.}} | {{sitat|Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire.}} | ||
Sideversjonen fra 23. nov. 2012 kl. 00:49
Johan Grøttumsbråten (1899 - 1983) var skiløper, født i Sørkedalen i Aker, som sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89).
Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn.
Grøttumsbråten vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet, og vant ti Kongepokaler. I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940.
Johan Grøttumsbråten døde 21. jaunar 1983. I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet:
| Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire. | ||
Sammen med Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug regnes Grøttumsbråten gjerne blant de tre store skiøperene før krigen. I 1999 ble en statue av ham avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas.
Johan Grøttumsbråten er gravlagt på Sørkedalen kirkegård i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 25. januar 1983 (minneord av Odd Seim-Haugen).
- Store Norske Leksikon om Grøttumsbråten .
- Bilde av Grøttumsbråten hos Sørkedalen Idrettsforening .