Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
overskrifter
m (kategorisplitting) |
(overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Foran restauranten "Sporten" på [[Frognerseteren]] i Oslo ble det i 1999, 100 år etter hans fødsel, reist en statue av Johan Grøttumsbråten, utført av Nils Aas.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Foran restauranten "Sporten" på [[Frognerseteren]] i Oslo ble det i 1999, 100 år etter hans fødsel, reist en statue av Johan Grøttumsbråten, utført av Nils Aas.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Johan Grøttumsbråten gravminne.jpg|Johan Grøttumsbråten er gravlagt ved [[Sørkedalen kirke og kirkegård|Sørkedalen kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Johan Grøttumsbråten gravminne.jpg|Johan Grøttumsbråten er gravlagt ved [[Sørkedalen kirke og kirkegård|Sørkedalen kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Johan Grøttumsbråten]]''' ( | '''[[Johan Grøttumsbråten]]''' (født xx i [[Sørkedalen i [[Aker herred|Aker]], død 21. jaunar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmekollvinner. | ||
== Familie == | |||
Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89). | |||
== Liv og virke == | |||
Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. | Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. | ||
| Linje 9: | Linje 15: | ||
Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940. | Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940. | ||
== Ettermæle == | |||
I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet: | |||
{{sitat|Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire.}} | {{sitat|Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire.}} | ||