Johan Grøttumsbråten

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. sep. 2019 kl. 10:31 av MortenHV (samtale | bidrag) (Kategori:Olympiere)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Grøttumsbråten fotografert i 1925
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Johan Grøttumsbråten (født 24. februar 1899 i Sørkedalen i Aker, død 21. januar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner.

Familie

Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89).

Liv og virke

Grøttumsbråten tok sitt andre OL-gull i kombinert i Lake Placid i 1932
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1957
Foran restauranten "Sporten" på Frognerseteren i Oslo ble det i 1999, 100 år etter hans fødsel, reist en statue av Johan Grøttumsbråten, utført av Nils Aas.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Johan Grøttumsbråten begynte som skogsarbeider hjemme i Sørkedalen etter endt skolegang. Han ble tidlig en aktiv skiløper, og gikk først for hjembygdas idrettslag, fra og med sesongen 1920 for Bondeungdomslaget (BUL).

Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn.

Grøttumsbråten vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet, og vant ti Kongepokaler. I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940.

I hele sitt yrkesaktive liv var Grøttumsbråten selger i en større konfeksjonsforretning i Oslo.

Ettermæle

Johan Grøttumsbråten er gravlagt ved Sørkedalen kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet:

Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire.

Sammen med Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug regnes Grøttumsbråten gjerne blant de tre store skiøperene før krigen. I 1999 ble en statue av ham avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas.

Johan Grøttumsbråten er gravlagt på Sørkedalen kirkegård i Oslo.

Galleri

Kilder og referanser