Skribenter
18 139
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Foreldrene var kjøpmann Carl Christian Smitt og Nicoline Sophie Lunde.<ref>SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/G/Ga/L0001Klokkerbok nr. 1, 1816-1839, s. 456-457 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316640137 </ref> | Foreldrene var kjøpmann Carl Christian Smitt og Nicoline Sophie Lunde.<ref>SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/G/Ga/L0001Klokkerbok nr. 1, 1816-1839, s. 456-457 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316640137 </ref> | ||
== Variert virksomhet i Grimstad == | 3. februar 1836 melder C. C. Smitt på [[Kongsberg]] at hans "inderlig elskede Kone Nicoline Sophie Smitt, fød Sunz" (?) døde 28 år og tre måneder gammel.<ref>Morgenbladet 6/2/1836</ref>. | ||
Smitt deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864 | Kjøbmand Carl Christian Smitt døde 29 år gammel på Kongsberg 7. juli 1837.<ref>Morgenbladet 15/7/1837</ref> | ||
Men i Morgenbladet skriver enken, Nicoline Smitt født Køpp, at mannen døde "efter ikkun 8 Dages lykkelige Samliv". <ref>Morgenbladet 12/7/1837</ref> Se vielsen 30/6 1837 her<ref>SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0008Ministerialbok nr. I 8, 1816-1839, s. 448-449 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020914</ref>. Dette kan bety at Smith var gift to ganger, begge ganger med en kone som het Nicoline.... | |||
Smiths bo var insolvent. I proclama nevnes at Nicoline var datter av "Forvalter Køpp".<ref>Christiania Intelligenssedler 1/8/1837</ref> | |||
I 1875 bor Smitt i Grimstad. Her er husholdningen [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190000938]. | |||
I folketellingen er han omtalt som gift, men der er ikke oppført noen ektefelle i tellingen. | |||
== Variert virksomhet, etter hvert i Grimstad == | |||
I februar 1856 får Johan Herman Nicolai Smitt borgerbrev som snekker på [[Hønefoss]]. Dette er sannsynligvis den senere fotografen.<ref>Ringerikes Blad 24/7 1935</ref> | |||
Smitt deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864. | |||
Han kom så senest i 1865 til [[Grimstad]], hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av '''Grimstad Adressetidende'''. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. Vi finner ham i [[folketellinga 1865]] i [[Vestregata (Grimstad)|Vestregata]] 119 i Grimstad. Han er oppført som billedskjærer. | |||
I 1872 finner vi Herman Smitts navn på et opprop som støtter sittende regjering og uttrykker sterk misnøye med at Stortinget har vedtatt mistillitserklæring mot denne.<ref>Morgenbladet 26/5/1872</ref> | I 1872 finner vi Herman Smitts navn på et opprop som støtter sittende regjering og uttrykker sterk misnøye med at Stortinget har vedtatt mistillitserklæring mot denne.<ref>Morgenbladet 26/5/1872</ref> |