Johan Joachim Meyer (1860–1940): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fortids kunst telemarken.jpg|Omslag til Fortids kunst i Norges bygder|Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Johan Joachim Meyer faksimile 1940.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. januar 1949; utsnitt av omtale av Johan Meyer ved hans bortgang.}}
'''[[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]]''' (født [[29. oktober]] [[1860]] i [[Finnås kommune|Finnås]], død [[23. januar]] [[1940]] i [[Askim]]) var arkitekt, professor og amatørfotograf.
'''[[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]]''' (født [[29. oktober]] [[1860]] i [[Finnås kommune|Finnås]], død [[23. januar]] [[1940]] i [[Askim]]) var arkitekt, professor og amatørfotograf.


Han ble født i Finnås i nåværende [[Bømlo kommune]] som sønn av sokneprest [[Wollert Danchertsen Meyer]] og Christiane Bolette Wesenberg. Johan Meyer giftet seg med Olga Marie Bergesen, datter av prost [[Ole Bergesen]] og Marthe Marie Sophie Jensen.   
Han ble født i Finnås i nåværende [[Bømlo kommune]] som sønn av sokneprest [[Wollert Danchertsen Meyer]] og Christiane Bolette Wesenberg. Johan Meyer giftet seg med Olga Marie Bergesen, datter av prost [[Ole Bergesen]] og Marthe Marie Sophie Jensen.   


Meyer var utdannet arkitekt, med eksamen fra Polytechnische Hochschule i Hannover. Han tegnet blant annet [[Nordlia kirke]] på [[Østre Toten]], [[Hensåsen kirke]] i [[Valdres]] og [[Gjøra kirke]] i Sunndal. I tillegg laget han tegningene til et sommerhus for svogeren Sigval Bergesen og en villa for keramikeren [[Andreas Schneider]] utenfor [[Oslo]]. Mesteparten av yrkeskarrieren sin virket han som lærer, først i Kristiania, deretter i [[Trondheim]], der han i 1910 ble professor ved den nye [[Norges tekniske høgskole]]. Meyer var særlig opptatt av gammel, norsk bygningskunst, både i stein og tre, og han engasjerte seg i restaureringen av [[Nidarosdomen]].
Meyer var utdannet arkitekt, med eksamen fra Polytechnische Hochschule i Hannover. Han tegnet blant annet [[Nordlia kirke]] på [[Østre Toten]], [[Hensåsen kirke]] i [[Valdres]] og [[Gjøra kirke]] i Sunndal. I tillegg laget han tegningene til et sommerhus for svogeren Sigval Bergesen og en villa for keramikeren [[Andreas Schneider]] utenfor [[Oslo]]. Mesteparten av yrkeskarrieren sin virket han som lærer, først ved [[Kristiania tekniske skole]], deretter i [[Trondheim]], der han i 1910 ble professor ved den nye [[Norges tekniske høgskole]]. Meyer var særlig opptatt av gammel, norsk bygningskunst, både i stein og tre, og han engasjerte seg i restaureringen av [[Nidarosdomen]].


Han reiste mye rundt i landet og fotograferte også på sine reiser. Meyer er mest kjent for publikasjonen ''Fortids kunst i Norges bygder''. Hans negativsamling (1906-1930-årene) oppbevares til dels hos [[Riksantikvaren]], dels på [[NTNU]].  
Han reiste mye rundt i landet og fotograferte også på sine reiser. Meyer er mest kjent for publikasjonen ''Fortids kunst i Norges bygder''. Hans negativsamling (1906-1930-årene) oppbevares til dels hos [[Riksantikvaren]], dels på [[NTNU]].  


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
 
{{thumb|Fortids kunst telemarken.jpg|Omslag til Fortids kunst i Norges bygder|Nasjonalbiblioteket}}
*''Fortids kunst i Norges bygder: Gudbrandsdalen''. 5 bind. 1. utg. Aschehoug ; Alb. Cammeyer, 1908-, 2. utg. Nasjonalforlaget, 1977-1978, 3. utg. Forum forl. i samarbeide med Selskapet til utgivelse av norsk fortidskunst, 1987.
*''Fortids kunst i Norges bygder: Gudbrandsdalen''. 5 bind. 1. utg. Aschehoug ; Alb. Cammeyer, 1908-, 2. utg. Nasjonalforlaget, 1977-1978, 3. utg. Forum forl. i samarbeide med Selskapet til utgivelse av norsk fortidskunst, 1987.
**Bind 1: ''Hedalen og Kvikne''. 1908. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448078}}. 2. utg. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110448214}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748052}}.
**Bind 1: ''Hedalen og Kvikne''. 1908. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448078}}. 2. utg. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110448214}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748052}}.
Skribenter
87 027

redigeringer